Stein Østbø: Blodsbrødrene – Bruce Springsteen og oss, Vega forlag 2013, 284 s.
Bruce Springsteen er vanvittig populær i Norge. Bevis: dette er den andre boka om ham på norsk i år. Den understreker dette også på mer enn tydeligvis vis, det er en reise med hans store fan-skare fra den første konserten i Norge i Drammenshallen i 1981 fram til i dag.
Stein Østbø er musikkjournalist i VG og svoren Bruce-fan. Han har fulgt hele karrieren til rockeidolet fra han ble hausset fram som den nye Dylan på begynnelsen av 1970-tallet og fletter inn møtene mellom ham og noen av de iherdigste tilhengerne her hjemme gjennom årene. Noen av dem følger ham fra konsert til konsert verden over. Det morsomme med dette er at helten selv legger stor vekt på å ha nær kontakt med sitt publikum og kjenner dem gjerne igjen forrest i mengden. Da risikerer de å bli dratt opp på scenen.
Bruce Springsteen eier den egenskapen at han har en fenomenal kontakt med sitt publikum. Dette bygger ikke på annen magi enn at han går fullt og helt inn for sine sceneopptredener i dyp respekt for alle de titusener som har møtt fram. Han står fjernt fra glamour og glitter der han opptrer i Olabukse og enkel flanellskjorte. Så snakker han med publikum, kjenner igjen noen av dem og inviterer dem som sagt opp på scenen.
Stein Østbø forsøker ikke å forklare dette fenomenet nærmere. Men han treffer antakelig spikeren på hodet når han mer eller mindre direkte sier at det er Springsteens enkelhet og hans arbeiderklassebakgrunn som gjenspeiler seg såvel i tekstene som i hans opptredener. Dette forklarer mye av suksessen hans ikke bare i Norge men også i de øvrige nordiske landene. For i sosialdemokratiske land trives en som stolt ikke forsøker å skjule sin arbeiderklassebakgrunn!
Et spesielt poeng med denne boka er at den gjør en sving innom det som skjedde her i juli 2011 og med minneskonserten på Rådhusplassen året etter. Lisa Marie Husby var en av de som overlevde på Utøya, hun er også en av hans mest trofaste tilhengere, noe som dokumenteres i denne boka (se bildet over).
Stein Østbø kaller tilhengerkretsen hans ‘blodsbrødre’. Dette er et treffende navn. Det gjør denne boka til noe mer enn en vanlig rockebiografi. Man kommer likesom helt innpå og får et svært nært bilde av rockeikonet. Av de to bøkene som har kommet om ham i høst er jeg ikke i tvil om hvem som er førstevalget!
