Arnold Johnsen: Blodskoden, Linns forlag 2010, 662 s.
For å ta det beste først: Arnold Johnsen skriver spennende. Det skal han ha med seg. Boka er først og fremst seks hundre sider med drivende stoff. Det må også tilføyes at jeg hadde stor sans for hans underliggende (egentlige hoved-) tema og hvordan han til slutt tar knekken på ‘rottene’.
Men forøvrig må jeg si at her er det mye som ikke er som det burde være. Først og fremst er boka altfor lang. Det burde være mulig å komprimere dette stoffet atskillig.
Men hovedinnvendingen min er at forfatteren (eller forfatterne, jeg har mistanke om at her gjemmer det seg et psevdonym) har vært altfor fascinert av Dan Brown og forsøker å gjøre en slags kopi av Da Vinci-koden med nesten identisk åpning. Dette skaper problemer og trøbler til historien, eller historiene.
For den underliggende, eller egentlige faktiske historien dreier seg om internasjonale svindlere og hvordan store finanskorporasjoner tyner pengene ut av vanlige folk. Det er som å lese de siste årenes nyhetsmeldinger på nytt, særlig om det amerikanske finansvesenet. Her røpes det i fortellingen stor kunnskap om finans- og pengemarkedet.
Det er bare synd at det nystartede Linns forlag ikke var i stand til å stillle med gode språkvaskere og konsulenter. Men vi hører nok mer fra samme forfatter (eller forfattere)…?
