Alf R. Jacobsen: Krysseren Blücher, Vega forlag 2010 , 187 s.
Senkingen av den tyske marines stolthet, krysseren Blücher, er en begivenhet som rager stort i Norges-historien. Ved å bruke eldgammelt skyts fra det forrige århundre – og ikke minst ha det vågemotet å ta det i bruk mot en teknologisk overlegen motstander – beseglet dermed soldatene og offiserene på Oscarsborg Norges sjebne de neste fem år. Konge og regjering, samt Norges Banks gullbeholdning, kom seg unna og kunne føre motstandskamp i utlendighet. Dermed unngikk Norge den sjebne som rammet en rekke europeiske land, ikke minst Danmark og Frankrike, og var for en tid et lysende eksempel på motet og besluttsomheten i å kjempe mot nazismen.
Men det må tilføyes, som forfatteren ikke legger skjul på, at regjeringens defaistiske og anti-militære holdning i årene før krigen hadde ført til at Norge sto nesten ribbet for militært utstyr og at holdningen, særlig blandt offiserene, var preget av ubesluttsomhet og feighet. Dessuten var en stor del av dem allerede nazister. Forfatteren gjør et stort poeng av at hvis Norge hadde vært i stand til å stå opp mot Hitlers vanvittig dristige vågemot i å besette det langstrakte Norge og tilføre ham nederlag andre steder enn i det trange Drøbaksundet, ville vi kanskje aldri opplevd de store tragediene de neste fem årene. Den annen verdenskrig ville i realiteten være over hvis Norge hadde geværer og ammunisjon i tilsdtrekkelig antall timer til at den britiske flåten fullstendig kunne blokkere forsyningslinjene ad sjø- og delvis luftveien. Hitler ville dermed stå uten krigsviktige forsyninger av jernmalmen som var alfa og omega i krigføringen.
Journalisten og forfatteren Alf R. Jacobsen har laget en dramatisk beretning om det som skjedde natten til og morgenen 9. april 1940 og ikke minst om forspillet dagene før. Han legger stor vekt på å framheve Oscarsborg-kommandanten Birger Eriksen for hans ubesluttsomhet og rakryggethet. Det er en levende beretning han gir oss og han legger stor vekt på dramatikken i dette avgjørende øyeblikket.
Men dessverre synes jeg at boka lider av at det til tider fares for raskt over stoffet. Men dette kan sikkert rettes opp på en senere utgivelse.
Uansett er dette en viktig beretning om begivenhetene niende april.
