 Dette er boka om Løkka: et vell av historier fra nåtid og fortid, smakfulle fotografier og en miiljøbeskrivelse som ikke skjeler for mye til det nostalgiske men også tar bydelen på pulsen slik den oppleves i dag.
Grünerløkka har mye å fortelle: steinalderbosteder, gruvedrift i middelalder og industrireisning opp mot vår tid. Det var her industriens vugge sto da den moderne storindustrien rykket inn i landet på midten av forrige århundre. Fremdeles eksisterer store merkebedrifter som Ringnes og Freia.
Løkka er knyttet til arbeiderhistorie i ikke altfor fjern fortid, skildret i litteratur og film. Merete Lie Hoel gir en levende og innsiktsfull bakgrunn for handlingens faktiske steder slik krim- og spenningslitteraturen blant annet har framstilt den.
Noe mer beskjedent blir bydelens bidrag på billedkunstens område. Det kommer med at Munch bodde her i viktige oppvekstår og at mange av motivene i hans tidlige bilder er herfra. Det er en styrke ved boka at dette ikke uteskes unødvendig.
Boka tar oss med på vandring gjennom kjente gater og parker, skildrer livet slik det var i går – og slik det fortoner seg i dag.
Dagens bydel skildres som en blandingskulturell idyll – hvor innvandrerbutikkene- og miljøet er med på å sette en velkommen farge på tilværelsen. Narkotrafikken er fjernet fra Cuba og Akerselva – og det var visstnok bare i gamle dager at folk drakk og slåss.
Men hvor kommer det fram at bydelen har høyere tuberkulose-tetthet enn i Russland? Og hvor finnes levekårsundersøkelsene som påviser at folk lever kortere enn på vestkanten?
Det er dette som er bokas svakhet. Den blir lett idealiserende og forskjønnende. Men dette må ikke stå i veien for de øvrige inntrykkene denne herlige fortellingen og de mange ypperlige fotografiene gir.
Gratulerer Grünerløkka – dere går Frogner en høy gang!
|
