Ian Rankin: Botsgang (Resurrection Men), oversettelse: Knut Ofstad, Aschehoug 2005 414 s.
Dette er forfatterens trettende krim-bok. Vi har omtalt en rekke av dem her i Kulturspeilet. For denne boken fikk han en høythengende amerikansk pris.
Assosiasjonene med hardkokt amerikansk krim slår en også umiddelbart. Det er altfor tydelig at forfatteren ikke har som hensikt å skildre livets mykere sider. Men i motsetning til Raymond Chandler er hans miljø britisk tvers igjennom på godt og mest vondt.
Jeg merker at jeg reagerer på den likesom hardbalne guttetenkingen i skildringen av politietterforskerne som får en sak å oppklare i sin midte. Vel vet vi at mobbing og usmakelig atferd nærmest er for dyd å regne over på øyene. Det skotske Edinburgh/Glasgow-miljøet står på ingen måte tilbake, det har togtitterne til alt overmål gitt oss innblikk i.
Her har vi så en krimbok hvor menn er tøffere enn tøffest, går på puben rett etter jobben og sliter med alvorlige problemer med sine jenter. Miljøet er menn som er tatt under omskolering i polititjenesten og samtidig som de blir satt på en skoleoppgave om oppklaring av en uoppklart sak, er det også en av dem som arbeider i all hemmelighet med å oppklare en sak i mennenes kjerne. Det er mistanke om at fler av dem har dannet en liga av politimenn som begår ulovligheter.
Alle sakene, også en tredje som befinner seg i ytterkant av disse igjen, får sin oppklaring. Men underveis blir vi med på en skildring av et miljø jeg er glad for at vi ser lite til her hjemme.
Dette er kanskje grunnen til at denne boken ikke helt traff meg. Men de som liker tøffe skildringer i et tøft miljø der menn er menn som ytrer seg unødig og helst gjennom munnvikene, er dette sikkert boken.
