Brahms: Fiolinkonsert op. 77, Dobbeltkonsert for fiolin og cello op. 102, Vadim Repin – fiolin, Truls Mørk – cello, Gewandhausorchester, dir.: Riccardo Chailly, Deutsche Grammophon 477 7470
Brahms for fiolin og orkester og for fiolin og cello, to konserter hvor vår egen Truls Mørk medvirker på den ene. Men det er russiske Vadim Repin som bærer hovedlasset gjennom sitt fiolinspill i begge konsertene.
Fiolinkonserten til Brahms hører med til de fire-fem mest spilte. Selv om den er krevende er den frisk og lyrisk. Anerlededs blir det med den senere dobbeltkonserten for fiolin og cello. Den er mørkere og mer dyster i tonen. Det er jo ikke bare den umiddelbare navnelikheten i tonefarven som gjør at her får Truls Mørk en langt mer sentral rolle. Han innleder konserten med langsomme dype strøk i celloen før orkester og fiolin kommer inn. Først i sistesatsen livner det til i rondoliknende partier.
Brahms kommer kanskje nærmere det vi kan si er hans litt mer innadvendte og dystre sjel i denne dobbeltkonserten. Det er ikke om å gjøre å overbevise med instrumentalistenes solistiske ferdigheter men å male fram denne litt særegne nord-tyske tungsindigheten. Selv om vi må si at solistpartiene er ypperlig ivaretatt og Vadim Repin flyter høyt der oppe med lette og luftige toner.
Det er likevel den mørke klangbunnen i Truls Mørks cello som du fester deg mest med i denne innspillingen. Ikke bare helt i starten men også senere i konserten males denne stemningen fram.
I fiolinkonserten er stemningen en helt annen. Den åpner friskt med en slags fanfarer Vadim Repin gir konserten en stor utforming med sitt spill.
Gewandhausorkesteret fra Leipzig representerer solid tysk musikktradisjon på det beste. Dette kler utvilsomt disse to konsertene.
