Frank Bridge: Sonate for cello og klaver, Britten: Sonate C-dur for cello og klaver, Bridge: Småstykker for cello og klaver
Øystein Birkeland – cello, Vebjørn Anvik – klaver Simax PSC 1160
Dette er en CD-innspillling vi har hatt liggende noen tid. Forklaringen på at vi straks ikke har skrevet om den er den åpenbare: hva skulle vi skrive?
Vi kjenner ikke musikken og vi skjønner ikke helt hvorfor to så utmerkete artister som cellisten Øystein Birkeland og pianisten Vebjørn Anvik har valgt akkurat denne musikken. Kanskje er det for å gjøre Frank Bridge bedre kjent her hjemme. Han var Brittens lærer i komposisjon og i noen av de følelsesladete romantiske små stykkene viser han at han kan skape stemninger i musikken.
For det er Brittens celllosonate som her er selve poenget. Knapt 20 minutter varer den – men det måtte vel la seg gjøre å finne mer interessant musikk for cello og klaver til å fylle ut en hel CD med?
Brittens verk er i hvert fall engasjerende, noe vi ikke kan si om mesteparten av det hans komposisjonslærer kommer med.
Og i Brittens sonate viser de to utøverne at de har en god følelse i fingrene.
Men det svingte mer av Øystein Birkeland i Trefoldighetskirken i går!
