Bruckner: Symfoni nr. 8
Concertgebouworkesteret, dir.: Ricccardo Chailly Decca 466653-2
Bruckner lett og lyst, i hans tyngste og største symfoni?
At det er fullt mulig beviser Riccardo Chailly ogConcertgebouwsorkesteret med denne innspillingen. Bruckner er ikke den som fra før av inviterer til sol og sommer. Og den åttende symfonien, hans lengste, er ikke akkurat det verket som drar i retning av optimisme og et lyst sinn.
Men her er det ingen stemning av høytidelige grublerier. I den grad katedralbuene strekker seg mot himmelen er det for å stige mot lyset, håpet og optimismen.
Til og med i den langsomme tredjesatsen er det det glade budskap som når oss gjennom koralene og de senromantiske klangene. Her er det ingen salme som synges over livets slutt men en hymne til gleden slik Chailly og musikerne hans ser det.
Dysterheten er som blåst vekk. Og dette hadde nok komponisten anledning til å føle også – for med denne symfonien var endelig fiendtlighetene fra kritikerne i Wien lagt til side for anerkjennelsen av en av århundrets store symfonikere.
Slik sett er dette en tolkning av symfonien og Bruckner du kanskje ikke er så vandt med. Visst er storheten her og de lange melodilinjene velver seg oppover lik gotiske buer. Men man går ikke nedstemt til sinns etter jubelen i sistesatsen.
Snarere kallet på liv og optimisme i Bruckners siste fullførte symfoni.
