Edition Günter Wand vol. 1, Bruckner : Symfoni nr. 8 c-moll (Haas-utg.), Schubert: Symfoni nr. 8 h-moll “ufullendte”
Münchner Philharmoniker dir.: Günter Wand, Profil Hänssler 2CD PH06008, Konsertopptak sept. 2000
Den åttende (tiende) symfonien var den mektigste Bruckner skrev og også den siste symfonien han fullførte. Den halvannen time det tar å framføre den stiller ekstra sterke krav til den som skal lede en framføring. Det lykkes sjelden – kanskje egentlig aldri? – å holde det bruckner’ske spennet like dirrerende gjennom alle de fire satsene.
Det veldige omfanget denne symfonien byr på har sitt definitive tyngdepunkt i de to siste satsene. Lengden av disse kommer opp mot en time til sammen. Det stilles nesten umenneskelige krav å knytte sammen disse med de to foregående. Du vil uansett oppleve en intensitet og tas med på en overjordiske oppleve når tredjesatsens adagio setter inn.
Herfra og ut oppleves musikk – og skjønnhet – som kanskje aldri er overtruffet i kunstmusikkens historie. Det er orgelutøveren – han som bygger symfonier som mektige katedraler – som her reiser musikalske dimensjoner som du uansett må bli berørt av. Religiøs eller ikke, musikken tar deg med på en reise som er helt overjordisk.
Günter Wand (1912 – 2002) kom de siste årene av sitt liv til mer og mer å vie seg Bruckner. Hans konserter med Bruckner – ikke minst CD-innspillinger – ble trofeer. På Schleswig-Holstein festivalen var han til det aller siste fast innslag på avslutningskvelden på denne verdens største musikkfestival. Da dirigerte han gjerne en Bruckner-symfoni.
Når nå en innspilling av Bruckner foreligger med et av Tysklands fremste orkestre har man bare én ting å gjøre, rydde av plass i timeplanen, ta på hørelurene eller sette seg godt til rette i godstolen og håpe at naboen ikke sover middag. I halvannen times tid framover vil oppleves noe som går langt utover det som kan kalles en vanlig stor musikkopplevelse. Dette blir noe langt mer, noe som vårt fattige språk ikke har ord på å beskrive.
Bruckner-symfonien etterfølges av Schubert ‘ufullendte’ symfoni. Det kjennes riktig. Denne ukompliserte musikken faller organisk inn med det mektige vi har vært gjennom. Günter Wand makter på et vis i Bruckner-symfonien å holde spennet oppe fra første tone til siste dobbeltstrek.
Profil Hänssler har gitt oss en rad praktfulle innspillinger av radio-opptak fra konserter. De bevarer den elektriske stemningen som en levende konsert kan gi og gjennom publikums applaus fornemmer du også å være til stede. Her føler du publikums første forsiktige håndklapp etter hva de har vært gjennom med Bruckner, det er så forsiktig, så undrende – er denne herligheten forbi? Det går da ikke an å slå i hendene etter slikt?
Günter Wand-serien har også gitt oss flere store Bruckner-innspillinger. Dette er kanskje tronen på verket.
