Ferrucio Busoni: Lustspiel-Ouverture op. 38, Indianische Fantasie for klaver og orkester op. 44*, Gesang vom Reigen der Geister op. 47, Die Brautwahl suite for orkester op. 45, Nelson Goerne – klaver*, BBC Philharmonic dir.: Neeme Järvi, BBC Radio 3 Chandos 10302, opptak: Manchester 24. /25.3. 2004
Han er en komponist som er så si ukjent i Norge. Kanskje har noen vært borte i navnet i forbindelse med Bach-arrangementer. Men i det store og det hele er han en ikke-eksisterende person her oppp i det høye nord.
Men titter vi litt på musikkhistrorien blir bildet litt anerledes. Rundt forrige århundreskifte ble Ferruccio Busoni (1866 – 1924) betraktet som en klaver-virtuos, langt overlegen samtidige Rachmaninov og Paderewski og Liszt’ erklæret etterfølger i så måte. De siste tiår av sitt liv levde han i Berlin. Her var han professor i komposisjon ved konservatoriet. Hans essays om musikk forekriver en ny tid. Han forutså serialismen og eksperimenterte selv med kvarttoner. Men han var ingen tilhenger av Schönbergs tolvtone-modell. Dette kan ha sammenheng med hans erklærte antiromantiske holdning. Han hatet eksempelvis Wagner og alt det han sto for.
Under første verdenskrig bosatte han seg utenfor Tyskland og han nektet å opptre i land som var involvert i krigføringen.
Den tids synthesizer, Dynamophonen, ble hyllet av ham som en kilde til nytt tonemateriale. Av komponister ble det Edgar Varèse han kom til å øve størst innflytelse på. Varèse begynte alt på 1920-tallet å skrive musikk for rene slagverksinstrumenter. Hans innsats på dette området fikk kanskje størst nedslagsfelt i musikkhistorien for den senere jazz-rock-happenings generasjonen eksemplifisert ved Frank Zappa som så på Varèse som sitt forbilde: “The present-day composer refuses to die.” Men Busoni skal også bli husket for at han var komponist-læreren til Kurt Weill. Som komponist er han kanskje best kjent for sin timeslange klaverkonsert som er vanskelig å framføre på grunn av de ekstreme kravene den stiller til utøveren,
Bach og Mozart var Busonis favorittkomponister. På denne CD’en er innflytelse fra sistnevnte sterkt påtakelig. Hans Lustspiel-Ouverture er et Mozart-stykke tvers igjennom, lekende og sprudlende av musikalsk fantasi.
I den indianske fantasien op. 44 – i form av en klaverkonsert – er temavalget inspirert av indianske motiver. Busoni var slått av deres kultur og åndelige tro. Fantasien er i formen et rent vestlig verk, men lett gjenkjennelige motiver fra bland annet hopi- og cheyenne-indianerne er blitt anvendt. Disse motivene godt vevd inn i en slik form at verket egner seg for konsertframførelse i konsertsalene.
Indiansk musikk beskjeftiget ham sterkt i tiden før første verdenskrig. Gesang der Reigen der Geister er et verk som beveger seg sterkt inn på indianske myter og tro. Åndegudens sang knytter sitt motiv til indianernes tro på at døde sjeler vil hentes tilbake til den levende verden gjennom åndedanser.
Die Brautwahl var en av Busonis mange operaer (Turandot og Dr. Faustus er de mest kjente av de øvrige). Han komponerte den i årene rett etter århundreskiftet. Suiten ble laget umiddelbart etter. Her setter Busoni sammen stemninger i stedet for motiver og melodier fra denne operaen.
Det er Manchester-baserte BBC Philharmonic som spiller på denne CD’en. Veteranen Neeme Järvi styrer musikken med fin hånd. Et sympatisk møte med en så å si ukjent komponist!
