Jørgen Gunnerud: Byen med det store hjertet, Kolon Forlag 2009, 352 s.
Jørgen Gunneruds nye krim tar seg godt opp etterhvert. Faktisk blir det en svært leseverdig historie ut av det. Men jeg kan ikke nekte for at den første delen av boka var svært tung å komme gjennom. Intrigen var uklar og faktisk lite interessant og persongalleriet og alle deres innbyrdes forbindelser var altfor stort – og besværlig å holde rede på.
Vi skjønner godt intensjonene. Finansmiljøet rundt Aker Brygge er et velkomment emne for enhver skribent, enten som dokumentar av djevelskapen eller som her, krim. Det finnes nok faenskap her til å holde skriveføre nordmenn engasjert i minst femti år til. Av og til kan også virkeligheten overstråle hva fantasien kan strekke seg til. De mer eller mindre gale – og falske – menneskene som holder på her nede i navn av finansanalytikere eller rådgivere har et selvbilde som er himmelhøyt over snippen – og raker inn millioner fra lutfattige Nordlandskommuner og andre lettlurte. Toppen av hykleri er at de oppfatter seg som viktige tjenere for samfunnet.
Jørgen Gunnerud har faktisk tatt fatt i noen av disse typene men problemet er at han etter min mening ikke greier å feste grepet om en hovedide som kunne være drivende og engasjerende. I stedet blir det fikling med antikviteter og dødsbo – som jo egentlig ikke er av det mest oppsiktsvekkende. Haienes kokainbruk har imidlertid en sentral rolle – og det er virkelig og sannsynlig nok.
Politietterforsker Knut Moen spiller igjen en sentral rolle. Han er en stille og dels saktmodig person og av og til irriteres vi over hans tafatthet. Men personskildringen og boka som helhet skal ha ros for at den styrer unna påklistret vold og action.
