Frode Granhus: Be en bønn for Sikas, Cappelen forlag 2006 285 s.
Det er ikke å vente annet enn at storsuksessen DaVinci-koden vil få seg sine avleggere. Mange vil falle for fristelsen med å kombinere spekulative fantasihistorier med spenningsfortellingen.
En av dem som forsøker seg er den norske forfatteren Frode Granhus. Han har prestert en bok med handling lagt til en nordnorsk utbygd men med referanser til gale mennesker, Dødehavsrullene og hemmelige forvaltere av den bibelske sannhet. Vi tar sjansen på å røpe dette fordi selv om det siste kommer fram helt på bokas siste sider, aner en helt fra starten av hvilken vei det kommer til å gå.
Til denne sirupen har forfatteren lagt en schizofren og pleietrengende unggutt, en annen unggutt som får ‘hemmelige signaler’ og en kriminaletterforsker som ikke er helt normalt skrudd sammen selv.
Med andre ord, dette forsøket på å skrive en psykologisk thriller med å mikse sammen to tusen år gamle pergamentruller fra Midt-Østen med nordnorsk surklende myr og sjøvann faller så pladask at det er helt pinlig. Hovedbasen for en thriller bør dessuten være spenning. Dette savner denne boka totalt.
Et godt tråd bør være: la Dan Brown være og forsøk ikke å etterape hverken hans skrivestil eller intriger. Det kan lett bli en illeluktende suppe ut av dette.
