Jan Mehlum: Den siste dansen, Gyldendal 2003 319 s.
Dette er en daff fortellling. Jan Mehlum har de siste årene ovebevist med spennende krim-historier som for en gang skyld ikke bare er fra Oslo. Men her skriver han seg helt vekk. Fortellingen vekker verken spenning eller nysgjerrighet.
Riktignok er det et takknemlig og ‘riktig’ tema han tar opp: de svakeste manglende mulighet for forsvar. Det er de forsvarsløse narkomane det gjelder, skakk-kjørt ungdom, noen fra ‘bedre’ hjem, og prostituerte jenter fra Øst-Europa.
Skurkene er også tradisjonelle, nesten. Historien fører ikke til noen overraskende slutt. Det er lite handling i fortellingen. Ganske tidlig går du deg vill i alle persontreffene som blir kjedelige og nesten forutsigelige av mangel på spenning. Slutten er også en bedre barnehistorie verdt.
Nei, dette var skuffende. Jan Mehlum har tidligere vist at han virkelig kanskrive gode krim-historier. Derfor er årets en gedigen skuffelse.
