 Denne boka damper det av. Bokstavelig talt. Ikke bare ser man konturene av en ny skrivestil. Miljøet, omgivelsene og kulissene er lagt til Louisianas myrer og elvedrag.
I type kaller man dette krim. Hvilket er feil. Selvfølgelig kan den leses som en spenningsbok. Men lesere som er vant med stereotyper, enkle setninger og fortløpende handlinger vil få problemer. Av og til hopper fortellingen over viktige avsnitt i handlingen, gjerne der det tilspisser seg og en hvilken som helst annen spekulativ spenningsforfatter med sans for vold og spektakulære skildringer ville ha godtet seg.
Mens det altså er på det mest skumleste, mest fortettete, tar forfatteren seg friheter overfor leseren som er et avgjort brudd med sjangeren, hvis man skal si det slik. Slik jonglerer han også med ord og setninger som ofte finner uforklarlige veier og sammenhenger.
Ikke helt enkelt å finne fram. Heller ikke i personmylderet og konfliktene. Spenningsnivået ligger bare såvidt og dirrer. Boka står seg på de korte og dels raffe miljøskildringene. Leseren blir fascinert av de raske hoppene i sted og tid, som om man handterer en fjernkontroll som svitsjer fra det ene til det andre på tienddelet.
James Lee Burke er en ny stor krim-forfatter i statene. Han har allerede vært ute med flere bøker, også på norsk. Det er anti-helten Robicheaux, ikke ulik Jon Michelets Thygesen- skikkelse, som er handlingens akse som politimann med bisarr vennskapskrets, herjet bakgrunn og anarkistisk forståelse for arbeidsplikter og oppgaver.
Kort fortalt er denne boka en fortelling om det kjekke fremadstormende liberale politikerparet som viser seg å ha endel svin gjemt i krattet. Paralellen til Clinton er tydelig. Men Burke gjør ikke noe poeng av å kle ut den amerikanske presidenten og hans lissom-seksti-åtters falske omgjengelighet. Det er snarere myriaden av vold og personer på den andre siden av gjengs oppfatning av moral og orden som krydrer fortellingen og holder oss fengslet.
Det meste er snudd på hodet i denne boka. Intrigen serveres like gjerne på de første sidene. En slipper å undre seg over hvem som er butleren i dramaet, skurkebildet er tydelig tegnet.
Det er fascinerende lesning, kanskje uvandt for den som forventer en krimbok. Men en litterær skildring av høy kvalitet og språklig utmerket gjengitt av Isak Rogde.
|
