Oslo Konserthus 28.5.2004 Haydn: Symfoni nr. 60, Il distratto, De Falla: Suite nr. 2 fra Den tresnutede hatt, Tsjaikovskij: Capriccio italien, Ravel: Rapsodie espagnol, Oslo Filharmoniske Orkester, dir.: Andre Boreyko
De lyse kveldene og lange hvite nettene er i ferd med å nå oss. Det føles rart å gå ut etter en konsert og oppleve at sola nærmest skinner fremdeles.
Men konsertpublikummet er det samme. Trofast finner det veien, men det begynner å bli påtakelig mer glissent i kantene. Derfor blir programmet også et som mer matcher årstiden. Fra Haydns spøkefulle gags til de Fallas farvesprakende fyrverkeri, her gikk det i det store uttrykk uten tid til innlevelse og meditasjon. Følelsen av å oppleve noe nærmest en promenade-konsert fikk vi ved Tsjaikovskijs spenstige italienske capriccio.
Haydns sekstiende symfoni har fått tilnavnet Il Distratto for han skrev denne musikken i 1774 opprinnelig til en slapstick komedie om en distre herremann. Siden bearbeidet han musikken til en symfoni. Stykket er full av gags, noe symfonien til de grader bærer preg av. De største overraskelsene finner sted i sistesatsen hvor musikken plutselig stopper opps og strykerne stemmer opp sine instrumenter et trinn. Det skal likesom være som om dette var noe man “glemte” og Andre Boreykovar til fulle med på den haydn’ske leken. Symfonien er også noe så uvanlig som i seks satser.
Vi har hørt mye de Falla denne sesongen og det skulle bare mangle om vi ikke også skulle få med oss noe av hans kanskje mest kjente musikk fra den andre suiten fra Den tresnutete hatt. Det fargesprakende fyrverkeriet i denne musikken står godt til Haydns gags, fra et orkester på Esterhazy-størrelse på de tredve vokser det godt opp mot hundre.
Men det var med Tsjaikovskij det liksom lettet, et showstykket som så avgjort kan få temperaturen og stemningen opp. Spenstig framført og stor jubel til følge.
