Århundrets pianister: Alfred Brendel
Haydn: Klaversonater, Mozart: Fantasi c-moll KV 475, Schubert: Impromptus, Schumann: Fantasistücke op. 12
opptak 1982-1991 Philips 956 727-2
Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Alfred Brendel er an av vår tids virkelig ruvende utøvere på klaver. Han eier en autoritet som plasserer ham trygt og sikkert som en ledende pianist i dag. Snart 70 år er han fremdeles aktiv som konsertpianist og det går ikke lenge mellom hans opptredener i storbyene på kontinentet. Særlig er London og Wien steder han gjerne opptrer.
Han regnes som vår tids ledende tolker av den wiener-klassiske klaverlitteraturen, og på denne utgivelsen vies nesten en hel CD til sonater av Haydn. Stille, innadvendte perler av musikk, ukjent for de fleste – for dette er ikke bravurverk som man gjerne skal imponere med i konsertsalene. Derimot skinner Mozart og wiener-klassisimen tydelig gjennom: Dette er Brendels verden.
Slik blir en lyttende – og nyte. Vanligvis opptrår Brendel som en utøver hvor anslaget både er sterkt og presist. Her må han dempe seg atskillig, og Haydns sonater skinner som rene soler i miniatyr. Naturlig føles det at han avslutter den første CD’en med Mozarts store C-durfantasi.
Det var nemlig Brendels Mozart-innspillinger Philips valgte for noen år siden da samtlige av hans klaverkonserter skulle gis ut i forbindelse med Mozart-jubileet. Her går linjen videre til Beethoven, som han også har gjort bemerkelsesverdige innspillinger av (ikke representert på denne utgivelsen, men det kommer en CD-pakke til med Brendel i denne serien).
Schuberts Impromptus og Schumanns Fantasistücke op. 12 fyller den andre CD’en. Dette er Brendel i et nøtteskall: med godt grep om det wiener-klassiske og tidlig-romantikken. Han har ord på seg for nødig å spille musikk laget etter 1850. Også Franz Liszt har han så avgjort et sterkt grep om, noe uttallige innspillinger har vist.
I sine Schubert- og Schumann-tolkninger spiller han uten føleri av noe slag. Pedalbruken er dempet og selv i det kjente Ass-dur impromptu demper han seg og lar musikken stå for mesteparten av det som skal sies.
Alfred Brendel er en musikpersonlighet man neppe kan unngå å møte på – hvis man ser hva som rører seg i de største konsertsalene i dag. Han er også blandt de nålevende utøvere som er sterkest representert med nyinnspillinger. En sympatisk og bemerkelsesverdig pianist som tar sin tyske klassiske arv på gjennomført alvor.
Summary in English
Alfred Brendel is one of our day’s most momentous performers. He owns an authority that without doubts places him as one of the leading living pianists. Nearly 70 years he is very active as a performer – and you will often find his name on the bills in London and Wien. It is the music of the german classics this is his field. The world of Brendel is Haydn – four of his sonatas are on these records – Beethoven and Schubert. When Philips published their big Mozart-compilation some years ago they selected Brendel’s recording of his piano concertoes. He is a musical personality impossible to come away from on today’s scene – as well as concerning his frequent performances and many recordings.
