Århundrets pianister: Grigory Ginsberg
Liszt: Ungarske rapsodier nr. 2, 6, 10, 13, 17, 18, Beethoven/Rubinstein: Tyrkisk marsj fra Die Ruinen von Athen, Beethoven: Rondo op. 129, Paganini/Lisztt: Grande etude La Chasse, Schubert/Liszt: Ständchen, Aliabiev/Liszt: Nightingale, Tsjaikovcskij/Liszt: Polonaise fra Eugene Oneghin, Tsjaikovskij/Pabst: Eugen Onegin Paraphrase, Tsjaikovskij: Grande sonate i G op. 37, Prokofiev: Klaversonate nr. 3 a-moll, Medtner: Sonata reminiscenza, Mjaskovsky: Prelude b.moll op. 58 Song and Rhapsody
opptak 1946-57 Philips 456 802-2
 Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Er det noe denne serien har gitt oss til alt overmål er det de russiske kraftpianistene. Eller rettere sagt, russisk-polske pianister i stort monn. De er godt representert enten deres statsborgerskap var russisk, sovjetisk, polsk eller amerikansk. Skal man nevne noen av de aller største navnene dette århundret kommer vi ikke utenom de ‘utflyttede’ som Rakhmaninov, Horowitz og Rubinsteineller de ‘nasjonale’ som Gilels og Svjatoslav Richter.
Her har vi så en pianist som i store deler av sin karriere aldri satte sine bein utenfor østblokklandenes grenser, med unntak av Sverige og de baltiske land. Han forble derfor temmelig ukjent i vest. Først nå når vi kan få dokumentert hans pianistiske ferdigheter gjennom de tallrike plateopptakene han gjorde, vokser bildet av nok en stor russisk pianist fram for oss.
Det er mye takket være plateopptakene at han nå er blitt kjent for oss. Han var en svært aktiv pianist som gjorde 120 konserter i året og også satt sitt preg på kommende generasjoner gjennom sitt professorat ved Moskvakonservatoriet fra 1935.
Grigory Ginsburg (1904-1961) var først og fremst kjent for sine tolkninger av romantikkens mestre og av Franz Liszt i særdeleshet. På denne samlingen er det mye Franz Liszt: seks av de ungarske rapsodiene fyller den vesentligste plassen på den første CD’en. Liszt’s operaparafraser over Tsjaikovskijs Eugen Onegin og arrangementer av Paganini og Schubert tar en god del av den øvrige plassen.
Vi har av andre pianister i denne serien fått høre en god del tolkninger av Franz Liszt’s mange operaparafraser. Det er tydelig at dette er musikk som har sitt publikum. Vi nikker gjenkjennende til partier, som eksempelvis polonaisen fra Eugen Onegin. Dette er musikk i det helt store formene, Tsjaikovskijs melodiøse klanger tilsatt Liszt’s bravur og framført lekende og uten komplikasjoner av en stor pianist.
Ginsburgs spill var kraftfullt, men poetisk. Han var en sann virtuos og hadde tilsynelatene ikke store problemer med Franz Liszt’s krevende tekniske utfordringer. Av og til er det en ren nytelse å høre på hans lekende spill hvor de tekniske utfordringene tilsynelatende ikke ser ut til å spille noen rolle, som i Liszt-parafrasen over Paganinis La Chasse.
Et nydelig lite stykke av Alexander Aliabiev blir presentert for oss, i arrangement av Liszt. Nattergalen. Stykket bygger på en melodi som var meget populær i Russland i det forrige århundret. Tross noen takter med klaver’støy’ av Liszt rett før dobbeltstrek, er det en poetisk sang som Ginsburg framfører med stor følsomhet.
Tsjaikovskijs store sonate i G-dur fyller opp mye av plassen på den andre CD’en. Her får Ginsburgvise nerve og dramatisk legning. Tre verk av Prokofiev – den tredje sonaten – Nicolai Medtner og Micolai Miaskovski avslutter CD’en.
Summary in English
In this series there have been no lack of pianists with russian and/or polish origins. We have those who moved out and were americans, like Rakhmaninov, Horowitz and Rubinstein, and those who grew up in the Soviet state. Grigory Ginsburg (1904-1961) has been most unknown to the world until recently. In most of his career he did not travel abroad and therefore there are all his recordings that now make us see a russian pianist of big capasity. He was extremely active, and gave concertoes 120 days of the year. He was most famous for his romantic playing, and most of all Franz Liszt. Therefore six of the maestro’s rhapsodies are included here, even some of Liszt’s paraphrases of opera – here Eugen Onegin – and known pieces from other composers. like Schubert’s Ständchen and Paganini’s La Chasse.
|
