Great Pianists of the Century: Jorge Bolet II
Liszt: Mephisto Waltz nr. 1, Venezia e Napoli, Bellini/Liszt: Norma-Réminiscences*, Verdi/Liszt: Rigoletto Paraphrase, Luszt: Sonetto 104 del Petrarca, Ungarsk rapåsodi nr. 12, Mozart/Liszt: Don Juan-Réminiscences
studioinnspillinger 1978-1985, *konsertopptak Montgomery, USA, 1988 Philips 456 814-2
Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Den kubanske pianisten Jorge Bolet er først og fremst kjent for sine tolkninger av Franz Liszt. Med temperament og kraft braser han gjennom de elegante og krevene klaverstykkene fra det forrige århundrets store virtuos.
Decca valgte han da de skulle presentere en serie med Liszt’s mest populære klaververk for noen år siden. Siden er Bolet‘s Liszt-innspillinger på Decca blitt stående som en merkepel i plateindustrien. Det er også fra disse innspillingene man har hentet all musikken på den andre CD’en med ham i serien Århundres pianister.
Mens den første samlingen ga en brede presentasjon av pianisten Bolet‘s mange sider, er det bare én side vi får på disse to CD’ene: hans absolutt sterkeste.
Det er ike tvil om at han vil gå inn i historien som et av dette århundrets absolutt største Liszt-tolkere.
Denne dobbelt-CD’en gir en mangefasettert presentasjon av hans Liszt-estetikk: fra det søtladne romantiske i Liebestraum nr. 3, til de lyse og skimrende preimpresjonistiske stykket iAnnèes de pèlerinage, både fra første ‘år’ (Sveits) som den andre (Italia). Vi får også høre nok av eksempler på hans kraftfulle temperament i Mefistovalsen og den 12. ungarske rapsodien.
Men det som gjør denne samlingen ekstra interessant er de tre opera-parafrasene, fra Norma, Rigoletto og Don Juan. Det er lengre musikkstykker hvor Liszt lekte seg med temaer og tidvis smådramatisering av andre mesteres store operaverk. Vi kan formelig føle stemningen i Paris’ salonger slik Bolet presenterer stykkene for oss, en Franz Liszt med viftende hvitt år, ørneblikk og glitrende klaverkunst som svinger seg lett gjennom motiver og parafraser til disse kjente operaene.
Når vi på den første samlingen med ham i denne serien fikk servert Liszt’s arrangement av Tannhäuser-ouverturen, har vi dermed også en unik demonstrasjon av det forrige århundrets friere former slik det tok seg utslag i improvisasjon og arrangering.