Great Pianists of the 20th Century – Ignacy Jan Paderewski
Chopin: Etuder, Nocturner. Valser, Mazurkaer, Preludier, Polonaiser, Liszt; Tre konsertetyder, Ungarsk rapsodi nr. 2 og 10, Schubert: Impromptus, Paderewski: Menuet célébre
Innspillinger 1911 – 1930 Philips 456 919-2
Philips’ kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD’er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene.
Med Padereski forbinder vi to ting: hans forslitte menuett som har plaget mang en pianoterpende elev de siste hundre år og det faktum at han i kort tid var polsk statsminister.
Paderewski var kunstneren som stilte seg i politikkens tjeneste. Han ble kjent som den patriotiske pianisten, artisten som brant mer for sitt fedreland enn for pianospill og konserter. Han var også en av sin tids mest feirete berømtheter og kan trygt nevnes i samme åndedrag som Greta Garbo og Rudolf Valentino. Overalt hvor han kom trollbandt han publikum med sitt spill – og framtoning.
Under første verdenskrig ble han engasjert i Polens frigjøring. Han begynte å holde appeller for Polens sak før og under sine konserter. Under Versailles-forhandlingene representerte han Polen. I perioden 1919-21 var han statsminister i det frie Polen men hans evner til å tåle politikkens harde intriger og støt var nok mindre enn hans kunstneriske. Etter kort tid tok han opp igjen pianistkarrieren sin.
Da nazistenes krigsmaskin veltet inn over Polen i 1939 og den andre verdenskrigen de facto var i gang, ble Paderewskis appeller til polske patrioter et særtrekk: med skjelvende og intens stemme ba han de polske patriotene om å holde ut og kjempe videre.
Paderewski ble født i 1860 og døde i 1941 i landflyktighet i New York.
Før århundreskiftet spilte han verden rundt. På sin første USA-turne i 1891-92 gjorde han 117 konserter på 130 dager (han reiste rundt i en spesialutstyrt jernbanevogn) – og folk var gale. Ingen hadde noensinne tjent så mye penger på konserter. Sannsynligvis var det bare Paganini og Liszt som var i stand til å skape slik begeistring som han.
han skrev også musikk, verk av en langt annen støpning enn den kjente menuetten, symfonier og operaen Mantru. Men holdt i et nesten overfølsomt romantisk språk har ikke disse verkene overlevd tidens tann.
Det er Chopin som dominerer på disse to CD’ene. Halvannen skive er fylt med et broket utvalg av de mest kjente etudene, nocturnene, preludiene, valsene, polonaisene og mazurkaene. Paderewski var en konsertpianist og dette gjenspeiles i hans innspillinger. Likevel lykkelig befridd for bravura og frieri sitter vi ikke med følelsen av at han lager et Chopin-show for oss. At han spiller ‘det beste av det beste’ må han jo få lov til. For mange vil dette også være en utmerket presentasjon av både en stor pianist og en stor komponist – i og med at opptakene er i en noenlunde akseptabel stand.
Han var en konsertpianist – som det også sies haddde et nesten magisk drag på ditt publikum – og derfor blir vi behagelig overrasket over hans ukunstlete spill. Han trår ikke til for fullt de stedene han kunne hatt anledning til det. I stedet blir han poetisk og fortellende, og vi blir sittende og lytte.
Mer saft får han fram der Franz Liszt står på programmet. Men igjen overrasker han: ciss-moll rapsodien er intet bravura-nummer framført for det store galleriet. Liszt’s transkripsjon av Spinne-sangen fra andreakten av Den flyvende Hollender er nesten for kuriositet å regne, så mye Liszt og lite Wagner som ligger i denne komposisjonen.
Selvfølgelig er hans egen menuett med.
Innspillingene på disse to CD’ene er gjort i perioden 1911 – 1930. Noen av dem låter akkurat så alderstyngete som de er. Gjennom lakkrullens knitring fornemmer vi likevel en stor pianist med mer bravur enn tekniske spissfindtligheter. Mestepartan av opptakene er i en forbløffende god stand. De gir oss innblikk i en pianist som levde i nå’et.
Summary in English
Most piano players know Paderewsky from his famous Menuet and the fact that he for a time was prime minister in Poland. Paderewsky was the artist known in his time as the patriotic pianist, fighting in his way for independence and freedom for Poland. At his time – in the beginning of the century – he was a very famous person, and he can be mentioned among the greatest names of the day, as Greta Garbo and Rudolf Valentino. He was a member of the polish delegation at the peace negotiations in Versailles after the First Wild War. For some years he was a politican and dropped his career as pianist. But it was abvious that he was more an artist than a pragmatic with elbows and he took up his playing again in 1922. When the German war machine occupied Poland in 1939 and the Second World War de facto had started, he kept speeches on the radio, his voice trembling with emotions. He was born in 1860 and died in New York in 1941. Besides of his famous Menut he also composed an opera (Mantu) and a symphony. Chopin fills one and a half of these two CD’s. His playing is softful, and even if he picks out the ‘best of’ Chopin there is no performing for the gallery. It is an poetic style in his playing which makes us listening. A surprise is the Liszt transcription of the spinning song from the second act of The Flying Ducthman. The records are made 1911-1930 and the quality is surprisingly good.
