Knut Haukelid: Kampen om tungtvannet Vega forlag 2015, 206 s.
Knut Haukelids beretning om tungtvannssabotasjon under siste krig er uten tvil den viktigste boka som er skrevet om tungtvannssabotasjonen på Rjukan under siste krig. For det første var Knut Haukelid mer involvert i de forskjellige aksjonene enn noen annen av sabotørene. For det andre dannet boka hans utgangspunktet for den fransk-norske filmen i 1948 der nesten alle sabotørene spillte seg selv.
Boka ble opprinnelig gitt ut i 1948 men trykkes opp pånytt. Den er illustrert med et stort antall bilder fra filmen.
Knut Haukelid er som navnet tilsier så å si vokst opp på Hardangervidda. Hans kjennskap til fjellet ble uvurderlig. Han kom tidlig med i motstandsarbeidet og ble til slutt tatt ut i den gruppa som skulle utføre Vemork-sabotasjen. Etter sabotasjen fikk han i oppgave å bli igjen på vidda og bygge opp motstandsstyrker som skulle ha som oppgave i første rekke å hindre at tyskerne begikk sabotasjehandlinger i krigens siste fase.
Da det ble besluttet å sende det gjenværende tungtvannet til Tyskland gjennomførte han også sabotasjen mot jernbaneferja som sendte tungtvannet – og dermed tyskernes drøm om å utvikle atomvåpen – til bunns i Tinnsjøen.
Han beretter også om det siste krigsåret og dramatiske episoder som kunne oppstå under arbeidet med å bygge opp motstandsenheter. Under den siste krigsvinteren lå flere hundre mann som en styrke på vidda klare til å settes inn.
Knut Haukelids bok preges av en sympatisk skrivestil. Ikke forblommende og ha-stemt som en del andre motstandsbøker dessverre preges av, men rett på sak og deilig befridd for sjåvinisme.
