Den dype røst

Brahms: Altrapsodi, Mahler: Das Lied von er Erde*
Kathleen Ferrier – kontraalt, Julius Patzak – tenor*, London Philharmonic Orchestra dir.: Clemens Krauss, Wiener-filharmonikerne* dir.: Bruno Walter Opptak fra hhv. 1947 og 1952

Kathleen Ferrier var et av det forrige århundrets store stemmer. Hennes dype sangrøst var helt spesiell og de få opptakene som eksisterer med henne er legendariske.

Hun var nemlig ikke glad i opptak og hun hadde lett for å bli følelsesmessig engasjert under direkte framføring. Det hendte ved en anledning at hun rett og slett måtte avbryte framføringen av avskjedssangen i Das Lied von er Erde. Tårene presset seg på.

Da dette siste opptaket ble gjort i 1952 hadde hun visshet om kreften som snart tok livet av henne innen et år. Hun ble bare litt over førti.

Hun eide en stemme som var rik og fyldig. Den klassifiseres som kontra-alt men hun greier ubesværet de høye trinnene til en sopran. Hun hadde en egen måte å kunne framføre sin sang med rik intonasjon og bruk av følelsesapparat så tilhørerne ikke kunne unngå å bli revet med. I sin korte karriere på noen altfor få år oppnådde hun å bli en meet skattet sanger på de britiske øyer.

I Brahms’ Alt-rapsodi hører vi at stemmen hennes kommer rikt fram. Her går hun dypt, meget dypt, og framfører sin sang med en rik farve. Men i andre partiet nærmest fortoner hun seg som en lys sopran, noe hun altså ikke var. Dette stykket ligger svært godt for henne, også fordi mannskoret skal følge sangeren litt i bakgrunnen og litt under. Dette skaper en stemning av bevegelse som ennå, etter femti år, tar oss dypt.

Mahlers sangsyklus er egentlig hans niende symfoni i rekken (han var overtroisk og turte rett og slett ikke benevne den for sin niende selv om verket har symfoniske dimensjoner). Den lange avskjedssangen Abschied er lett å tolke symbolsk, både for Mahlers liv og Kathleen Ferriers. De hadde begge visshet om at døden ikke var langt unna. Derfor er det lett å tolke denne framførelsen videre enn det selve framføringen gir.

Det vil vi unnlate her, bare slå fast at dette er en legendarisk innspilling med en av det forrige århundrets største sangere. Den setter sine merker på oss og vi er glade for at vi i CD’enes kanskje siste år, blir overbrakt en slik skatt.