Den første operafesten

Bjørvika 26.4.2008 Operafest I – Dvorak, Rossini, Massenet, Britten, Korngold, Beethoven, Verdi, Borgstrøm, Wagner, Chaslin, Strauss d.y.: ouverturer, intermezzi, korpartier og operaarier, Den Norske Operas orkester og kor, dir.: Fréderic Chaslin, med: Mari Eriksmoen, Eli Kristin Hagen, Tone Kruse, Signe Sannem Lund, Ingjerd Oda Mantor, Ragnhild Heiland Sørensen, Thor Inge Falch, Frank Gunnar Gansmo-Dominique, Tom Erik Lie, Trond Halstein Moe, Kjell Magnus Sandve, Gregg Santa, Knut Skram, Carsten Stabell, Øyvind Bjorå

Så er det i gang for alvor. Men der vi skulle oppleve en ny norsk operaforestilling på den nye scenen kjøres det i stedet en bukett konsertforestillinger med tittelen Operafest på den nye scenen i Bjørvika. La det være sagt, det er hyggelig underholdning, smått gemyttelig og med stemningen nesten opp til store høyder ved tilløp til at salen deltar i taktfast klapping under den avsluttende Wiener-valsen. Men det er på langt nær noen operaforestilling, vi får hverken følelser, drama eller nerve. I stedet blir det en trivelig kveld med gode solister og god stemning.

Dessuten fikk vi i går oppleve en operasjef med senkete skuldre. Bjørn Simensen virket utrolig avslappet og trivdes godt i sin rolle som konferansier – og operasjef. Han har tydelig kommet seg etter vinterens store skuffelse med avlysningen av den første operapremieren. Tilsiktet eller ikke, han gikk rundt og skjenket champangne til de medvirkende solistene under applausen.

Dessuten ga den første operafesten oss en liten forsmak på hva dette huset kommer til betyr for oss i årtiene framover: det vil bli hele nasjonens storstue som vil hviske ut forskjellen mellom finkultur og den mindre eleverte smak, for å si det slik. Rockegruppa DDE spilte til dans i foajeen etterpå – og høyt nok til at det gjorde virkelig vondt i ørene hvis du kom for nære scenen som var rigget for anledningen.

Selvfølgelig er ikke rock det samme som opera og spranget mellom Korngolds søte og innsmigrende klanger og DDE‘s beinharde trønderrock er stor. Faktisk bråket det stort mot ørene våre helt til å begynne med, og faktisk var det også slik at vi gjerne ville gått med de søte klangene i ørene våre fra operamusikken vi hadde hørt noen timer til. Men vi er jo ekte barn av -68 og når harde gitarriffs trår til kan vi ikke annet enn å svinge med.

Og dessuten ser vi jo hvilket enormt potensiale dette kan ha i tiden utover. La det for all del ikke utvikle seg i retning av Danmarksbåtens platte og flate underholdning og hold fanen med kvalitetskultur på de nye scenene i Bjørvika fortsatt høytt. Men gi det nye kulturhuset i Bjørvika en romslig favn og la det bli et kulturhus for hele folket!

Nå kunne man kanskje si at gårskvelden var spesiell siden det var kvelden for fylkespolitikere og -byråkrater fra det ganske land, dvs. den delen av det offisielle Norge det ikke var plass til på åpningsgallaen. Og byråkrater og politikere, noen av dem i bunad og samekofte, svingte seg til tilsynelatende stor nytelse til rytmene fra DDE. Dessuten var faktoren av mobil-kameraer temmelig høy på denne kvelden. På godt og vondt.

Det var også av hensyn til de kommunale at aftenes publikum med kongeparet i spissen ble ønsket velkomne av kommunalminister Kleppa. Snart har halve regjeringen stått på scenen i Bjørvika for å si noen velvalgte – og korte! – ord til publikum. Selvfølgelig er det velkomment, ikke bare for at offisielle myndigheter skal sole seg i glansen av Bjørvikas prakt men også for at de tydelig viser interesse og godvilje for de skjønne kunster.

Hva skal vi si om aftenens program? Ikke annet enn at det var hyggelig og underholdende. Et lite streiftog i operens verden med utvalgte arier og orkesterutdrag, godt assistert av fremragende kor og et orkester som klang praktfullt. Gjesten fra Komische Oper i Berlin, Tom Erik Lie, hadde naturlig nok en framtredende plass på kveldens program. Men han sto jo også på den opprinnelige rollelista til Jorden rundt på 80 dager.

Vi fikk en smakebit fra Hjalmar Borgstrøms Fiskeren – som for tiden taes opp med tanke på CD-utgivelse – og en kort orkesterbit fra Fréderic Chaslins nye opera Wuthering Heights før det hele tok av i løsslopne champagne-former fra Flaggermusen i avslutningen.

Det er fremdeles plass for vanlig publikum på de tillyste operafestene. Faktisk så vi både en og to ledige plasser på kveldens fest, og vi snakket med en som hadde kjøpt en billett til hundre kroner ved å stille seg i billettkøen bare timen før forestillingen! Så det er ingen grunn til å gi opp håpløse telefonkøer, ta Bjørvika i bruk selv om du kanskje ikke vil oppleve DDE til dans hver kveld.