Agnar Mykle: Prinsessen på bordet – en rapsodi, utvalgte tekster ved Arne Rust Mykle
Gyldendal Norsk Forlag 2014 333 s.
Tyve år etter sin død gjenoppstår Agnar Mykle. Hans sønn Arne har redigert et utvalg tekster og bundet dem sammen på respektabelt og nøysomt vis.
Tekstene er rike og frodige. De representerer ingen fortelling eller historie men er snarere uttrykk for nettopp det de utgir seg som, nemlig tekster. Det er betraktninger over livet, skrivergjerningen, familie og litteraturen. Ikke minst damer i alle aldre og alle mulige forfatninger. Ofte i en slags dagbokform.
Det er glitrende og stor litteratur. Det er tekster fulle av vidd og harme, ofte fresende og sterkt usakelige, for å si det slik. Men også varme og nære. Også utleverende, ikke minst for forfatteren selv.

Agnar Mykle var en sjelden fugl i norsk litteraturhistorie. Han ble berømt for særlig sine to romaner om en ung manns møte med livet, særlig kvinnene. Lasso rundt fru Luna og Sangen om røde Rubin tilhører noe av det fremste som er skrevet av norsk litteratur. Den siste romanen opplevde på 1950-tallet å bli rettsforfulgt av høykristelige kretser anført av daværende kultur- og kirkeminister Bondevik (onkelen til den senere statsministeren).
I dag tåler vi godt å lese Mykle i denne formen, som en selvbeskrivende ego-dyrking. Nå som vi er blitt så vandt med selvutleverende bøker som eksempelvis Knausgårds biografiske serie, tar vi neppe skade av å lese Mykle.
Ved sin død etterlot han seg en uhorvelig mengde papirer. Hans sønn Arne anslår sideantallet til å være ‘ godt over hundre tusen’. Mesteparten er av en slik form at det ikke egner seg for utgivelse. Mens andre partier, som her, viser et forfatterskap som er ufattelig rikt.
Det er en utsøkt glede å lese disse tekstene. Ofte kan de hoppe fra tema til tema, fra assosiasjon til assosiasjon. Og ofte kan du lett la deg irritere av forfatterens uhemmete ego-dyrking – ‘Verdens største forfatter’, som han skriver om seg selv – men i det hele er dette stor og rik litteratur.
Det er en glede å ønske den gjenoppståtte Mykle tilbake i vår litteratur-verden (for jeg tror ikke dette blir det siste i hører fra ham….)