Alaa Al Aswany: Den kongelige egyptiske automobilklubben, Gyldendal 2015, 512 s.
Det er ikke bare en bredt anlagt bok som omfatter Egypts nære historie, det er også en skildring av en egyptisk familie og hva de opplever. Aswany spenner buen høyt, men det er i de nære skildringene av mennesker at vi lærer ham best å kjenne.
Denne boka er helt sentral når det gjelder å forstå Egypt, for den saks skyld egyptere og andre arabiske folk i deres nasjonalfølelse og kamp for frihet og rettferdighet.. Dermed går den rett inn i fokus for hva som har foregått i dette viktige området de siste årene.
Aswany er en kjent politisk skikkelse Egypt. Han var en sterk kritiker av tdligere president Mubarak. Under massedemonstrasjonen på Tahirplassen for et par år siden stilte han opp hver dag. Han diskuterte åpent med daværende statsminister Shafik på direktesending på TV og motsa og faktisk grillet ham, noe som fikk politikeren til å miste sinnet totalt. Dette førte igjen til at han måtte finne et påskudd og trekke seg. Aswany ble mer enn noengang før en folkehelt.
Hans tidligere bok Yacoubian-bygningen fra 2002 er tidligere utgitt på norsk. Den resulterte både i film og en større populær TV-serie i Egypt.
Skildringen av den kongelige egyptiske automobilklubben er en fri fortelling som begynner da bilen, Mercedes-Benz, kom til Egypt for snart over hundre år siden. Eierne av biler som så å si utelukket er utlendinger, opprettet en bil-klubb hvor de møttes daglig til samvær, drinker, måltider og spill. Som i enhver annen engelsk klubb. Handlingen er lagt fri i tid slik at vi kan trekke linjene til i dag, selv om den formelle frigjøringen av Egypt fant sted på begynnelsen av 1950-tallet. Klubben er strengt organisert etter de prinsipper som kolonimakten engelskmennene har vedtatt.
I krasse skildringer blir dette kolonialistiske systemet skildret, hvordan engelskmennene og deres lojale undersåtter i den egyptiske overklassen praktiserer dette systemet. ‘Egyptere er late, dumme og løgnaktige’ sier klubbens leder, en engelskmann som begrunnelse for hvorfor det er slik. Dermed trekkes linjene til et system som ble praktisert i Sør-Afrika, India og Rhodesia.
Vi følger en familie som knyttes til denne klubben gjennom arbeid.
I bokas siste del er det den gryende motstandskampen som særlig skildres. I realiteten er denne bilklubben stedet der Egypt styres. Kongen sitter og spiller kort der hver natt. Privilegier, fordeler og stillinger fordeles som følge av dette.
Den gryende nasjonalistbevegelsen ser dette og har infiltrert klubben gjennom tjenerskapet.
Vi følger en familie som er tilknyttet klubben gjennom arbeid. Ordene er i hvert kapitel lagt i munnen på de enkelte familiemedlemmene. Slik får vi et bredt bilde av dagliglivet i Egypt og de tankene folk har. Særlig legger forfatteren vekt på å skildre det han kaller fryktsomhetsbarriereren, hvordan vanlige tjenere i denne klubben så det som helt naturlig at deres ledere slo dem for det minste. Smisking er en del av dette. Forfatteren føler stor forakt for dette.
En viktig bok fra et stort land,
