Knut A. Braa: Den lange veien hjem, Piratforlaget 2012, 164 s.
Knut Braa er kjent som forfatter av spenningslitteratur. Men han er også en krigsveteran. I Libanon som FN-soldat opplevde han noen av sitt livs verste mareritt. Flere ganger var han i situasjoner hvor det var på hårsbredden av å si takk og farvel for alltid. Dette satte seg fast. Han kom til å slite med traumer opptil tyve år etter, gikk til psykolog og var for en periode sykmeldt i et helt år. Men han var også modig nok til å gå til sak mot myndighetene som inntil det siste – han vant saken! – nektet for at norske soldater på offisielt oppdrag kunne oppleve psykiske skader i etterkant.
Siden Knu A. Braas Libanon-tid har norske soldater vært i aksjon i krigshandlinger på Balkan, flere andre steder i Midt-Østen og senest i Afganistan. Dermed er han også blitt en stemme for alle disse. Han har vist klart og tydelig at man ikke må gi seg, man er ingen ‘pyse’ selv om man plages av mareritt flere år etter. Det kan være naturlig å sammenlikne med krigsseilerne. Også mange av disse gikk gjennom store psykiske vanskeligheter mange år etter. For dette ble de i sin tid sett ned på av store deler av Norge, selv om man jo offsielt takket dem for den store innsatsen.
Denne boken er en nyutgave av samme bok som kom på eget forlag i 2001. Nå er den oppdatert med forord av Petter Kjendlie i veteranforbundet SIOPS og med etterord om psykiske lidelset av psykolog Arnfinn Berg.
I selve boken legger han inn hva som faktisk skjedde i de mest følsomme episodene i Libanon, koblet parallelt til hans egen sykdomsdiagnose og den lange kampen med å ‘vende hjem‘. Slik sett er dette en bok som gir krigsveteranene en oppreising, en stemme overfor samfunnet, og gjør det mindre strevsomt med å innrømme at ‘det tok på’.
