Kulturnyheter

Den rette linje

Nasjonalgalleriet 14. juni – 19 september
Olle Bærtling – en moderne klassiker

Bærtling: Iru (1958)
Bærtling: Iru (1958)

Den rette linje kan også være spennende. Fargesterke flater avgrenset av rette linjer og geometriske figurer stråler opp på Nasjonalgalleriet i sommer. Bokstavelig talt stråler fordi disse abstrakte kunstverkene med sin fargemettethet neppe kan unngå å gi sterke inntrykk. Det er Nasjonalgalleriet som med dette presenterer utstillingen Olle Bærtling – en moderne klassiker.

Han var opprinnelig bankmann og viet seg først til kunsten på heltid den siste tiden av sitt liv (1911 – 1981). Opphold i Paris allerede på 30-tallet gjorde at han ble inspirert av kunstmiljøet den gangen – Matisse, kubismen og det abstrakte non-figurative – og dette viste seg å bli stående som hoveduttrykk i all hans kunst etter den tid. Fra begynnelsen av 50-tallet stilte han jevnlig ut i Paris.

Yoyara
Yoyara

Han var en av de første som laget kunst i det uttrykket vi i dag for enkelhets skyld kaller pop-art. Men han var mange tiår før Rauschenberg og de andre langt senere pop-artkunstnerne. Vi kan neppe heller kalle hans kunst for ‘svensk femti-talls popart’, om den i det hele tatt har eksistert.

Selv var han mest opptatt av den åpne formen, at uttrykket hans skulle sette i gang tanker i retning av bevegelse og det ‘uendelige rom’. I et av utstillingsrommene hans her i Oslo ser vi hvordan sammenstillingen av flere av hans verk åpner opp for nettopp et slikt rom. Ved måten kunstverkene er bygget opp på – med sine rette linjer – skaper de ideer om et rom utenom selv kunstverkene. Linjene peker bokstavelig talt mot et sted bortenfor ‘veggen’.

Baertling_Olle2Det er de abstrakte geometriske linjene som bærer bildene hans. Dette med et sterkt fargemettet uttrykk skaper assosiasjoner i retning av langt mer enn linjer og farger. Men man kan også si at det futuristiske elementet er tydelig. Mye av uttrykket peker også mot det store rommetpå et annet og langt større plan, vi kan fornemme romskip, planeter og den nye sciene-fiction tid.

Han kan neppe sies å tilhøre en bestemt stil, selv om flere av maleriene kan peke mot dette. Kanskje var det også hans mening å skape disse kraftige fargene og linjene nettopp for å avgrense seg mot å falle inn i en bestemt kategori?

På denne utstillingen vises også noen hans stålskulpturer. Også disse uten noen kruseduller og bøyde former. Måten de er satt sammen med maleriene er fint gjort. Spennende konstellasjoner oppstår og rike assosiasjoner kan boble fram.

Olle Bærtling var utvilsomt langt forut for sin tid. Han skapte kunst som er kraftig i formen og som med sin enkelhet og rette linjer neppe gir rom for tåkefylte assosiasjoner i bakrus. I dag kan vi oppleve disse kunstverkene med den avstanden tiden har gitt oss. Dermed blir de spennende og iderike, den rette linje kan også være spennende.

Det finnes langt mer bak en rett linje enn bare en strek. Olle Bærtlingviser dette.

Sjekk også

1989

I andre del av det forrige århundret er det særlig to år som for ettertiden …

Jan Guillou begynner dels å kjede oss på vei mot årtusenskiftet

I sin niende bok om det forrige århundret og sin morsfamilie fra Bergenskanten har Jan …