Leena Lander: Den røde fangen, Gyldendal 2007, 287 s.
Det er borgerkrig i Finland. Grusomheter begås på begge sider, hatet mellom de røde og hvite er sterkt. Det fant sted vilkårlige henrettelser rett etter de hvites seier i 1918 og mer enn 30 000 antas å ha ‘blitt borte’. På de rødes side befant mange kvinne-soldater seg. De ble av de hvite karakterisert som ulvetisper.
Leena Lander har skrevet en bok med bakgrunn fra dette. Sitater om ulvebekjempelse og særlig tisper er spredt rundt om i denne boka. En hvit jegersoldat har fanget en av disse røde kvinnesoldatene og er på vei til dommeren ved feltdomstolen med henne. Men de lider skipbrudd og må oppholde seg på en øde øy i en uke. Dommeren blir opptatt av å finne ut hva som hendte på denne øya. Dette er i korthet handlingen.
Boka strekker seg i korte glimt fram til vår tid. Et hvitt armbind overleveres mange tiår etterpå fra en gammel mann på dødsleiet. Hvorfor skal en person som kjempet på de rødes side ha i sitt eie et hvitt armbind?
Den finske borgerkrigen ligger ikke så langt tilbake i tid at den ennå ikke setter sine dype spor i nabolandet. Dette er noe av forklaringen på den intense skildringen i denne boka. Det kan føles og oppleves sterkt.
Men når man ikke er mer eller mindre direkte involvert i sporene fra denne tragedien, blir opplevelsen en annen.
