Tore Renberg: Kompani Orheim, Utgitt: 2005, Forlag: Oktober, Sider: 460
 Kompani Orheim er en utvidelse av Tore Renbergs forrige roman Mannen som elsket Yngve som kom i 2003. Mens den forrige romanen omhandlet noen få uker i gymnasiasten Jarles liv, dekker Kompani Orheim hele oppveksten hans.
Den lille Stavanger-familien med skoleinspektøren Terje, sekretæren Sara og sønnen Jarle kaller seg ”Kompani Orheim” – de skal stå sammen mot resten av verden og utholde motgang og tøffe utfordringer.
Men Terje svikter resten av kompaniet. Han begynner å drikke, og utvikler seg snart til en fullblods alkoholiker og konemishandler. Jarle er redd for den sinte mannen med blanke øyne. Og Sara blir taus og innesluttet, og vil ikke snakke om det.
Men Jarle forsøker hele tiden å gjøre det beste ut av verden han lever i. Han engasjerer seg i musikk. Ikke listepop, men kulere band som The Clash, The Cure og Depeche Mode. Han forelsker seg i jenter – den ene etter den andre. Tanken på jenter og sex tar stor plass i boken. Han engasjerer seg i politikk, og sammen med kameraten Helge demonstrerer han mot Arne Myrdals FMI-møte.
Vi følger Jarle gjennom disse vanskelige ungdomsårene – han er sårbar og sterk på samme tid, mens familieproblemene tårner seg opp rundt ham.
Tore Renberg benytter en ”allestedsnærværende fortellersynsvinkel,” der vi får slippe inn i alle romanpersonenes hoder. Og perspektivet skifter stadig. Dette fører til at vi får en større forståelse av de ulike karakterene, og det er lett å bli revet med. Dessuten er gjenkjennelsesfaktoren veldig høy!
Dette er ikke bare en roman om å vokse opp på åttitallet. Historien handler også om forholdet mellom mann og kvinne, om en ung mann og hans far, om familieproblemer, om vennskap og forelskelse, om nederlag og oppturer, om sorg og glede.
Jeg ble helt oppslukt av historien, og det var vanskelig å legge boken fra seg. Både Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim anbefales på det varmeste! Og jeg håper ikke dette er slutten på historien om Jarle! |
Sonja M. Johansen
|
