Gunnar Staalesen: Der hvor roser aldri dør, Gyldendal 2012, 325 s.
Gunnar Staalesens lett forsofne bergenske privatetterforsker Varg Veum har levd sitt losslitte liv mellom sidene i mer enn tredve år. Etterhvert er det også blitt atskillige filmer, selv i en noe håpløs østnorsk versjon (jeg kan aldri tillate at filmmakerne lot Varg Veum snakke kav bærum’sk på film!). Sammen med Thygesen, Konrad Sejer og Harry Hole tilhører han den eksklusive toppen av populærskikkelser i norsk krim, om ikke den mest populære.
I år er Gunnar Staalesen ute med en ny bok om ham, og denne holder seg også innen det mønsteret vi etterhvert er blitt vandt med og som folk elsker. Varg Veum slentrer tilsynelatende rolig gjennom Bergen, gjør sine iaktakelser og snakker med folk mens han slukker sine frustrasjoner med en skvett akevitt eller fjorten. Noe inspirert er forfatteren av den hardkokte amerikanske sjangeren, men det gjelder i første rekke de korthuggete beskrivelsene og det minimale språket. Vold og action er et fremmedelement i Staalesens bøker, det er bare på et par sider han såvidt spisser pennen.
Men spennende er det likefullt for vi involveres raskt i handlingen og privatetterforskerens bestrebelser på å løse mysteriene. Jeg synes at mye av sjarmen ved Varg Veum-bøkene er den rolig slentrende stilen og at vi involveres i mye av det bergenske borgerskapet små og store fortreffeligheter underveis. Faktisk er iakttakelsene og karakteristikkene noe som skaper farve og liv.
I denne historien blir Varg Veum bedt om å se på en over tyve års forsvinningssak. Underveis inntreffer et ran som tangerer ytterpunktene i hans undersøkelser. Det er med andre ord to krim-saker som Varg Veum oppklarer i løpet av disse 315 boksidene.
Siden heseblesende biljakter er holdt på avstand, finner mysteriet til slutt en rolig, lykkelig og framfor alt intelligent løsning. Også dette innen rammen for Varg Veum-bøkene; det sosiale instinktet er aldri langt unna og vi får underveis noen tildels ramsalte betraktninger og refleksjoner over tidenes sed og skikk og politikernes manglende evne til å løse hva de lover.
Årets Varg Veum holder hva den lover!
