En norsk familie på bil-ferie i Afrika blir kidnappet. Den gisselsituasjonen de utsettes for er bokas bærende nerve. Men underveis møter vi et rikholdig utvalg av hvite og svarte svindlere og eventyrere.
Gunnar Kopperud har bakgrunn som korrenspondent i blant annet Afrika. Han har gitt en rekke bøker de siste årene.
Gunnar Kopperud: Der savannen ender, Gyldendal norsk forlag 2017, 347 s.
Handlingen er lagt til sør-Sudan, et svært ustabilt område som ennå sliter med sårene etter uavhengighetskrigen fram til 2011. Endeløs savanne og vill-vest på det politiske plane er bakgrunnskulissene hvor Kopperud ikke unnslår seg for i korte hugg å belyse det som er Afrikas tragedie: blandt annet at rike hvite mennesker – og land – kjøper seg store landeiendommer og investerer i produkter som i hvert fall ikke er mat. Matproduksjon går i stedet til brenselprodukter.
Paramilitære grupper slåss om hegemoniet. Rundt dette myldrer et uttall av mer eller mindre suspekte personer. Handlingen er for det meste konsentrert rundt utleiestedet Ding-a-ding som drives av en eldre greker.
Som fiksjonsroman fungerer dette bra. Uten å bli for belærende eller detaljert føres vi inn i landets tragedie. Alt er ikke bare svart og hvitt. I korte riss antydes tilstedeværelsen av FN, bistandsarbeidere, Leger Uten Grenser osv.
