Der tiden går amok

Gert Nygårdshaug: Klokkemakeren, Cappelen-Damm 2009 208 s.

Gert Nygårdshaug riktig boltrer seg på disse knappe to hundre sidene. Han er i det rabulistiske frodige fortellerhjørnet og kommer med en fortelling helt uten fot i virkeligheten og det sannsylige. Derfor er det også en sann glede å følge ham der han forteller i vei om hva som skjedde i et lite samfunn, en liten landsby, når tiden løp alldeles løpsk og opptrådte i forskjellige varianter for hvert forskjellige individ. På en måte blir hver person sperret inne i en dimensjon av en slags tidsboble.

Ikke nok med det, et svært mystisk hull åpenbarer seg på et jorde der landsbyens kirke tidligere befant seg. Landsbyen bærer trekk av å befinne seg et sted i mellom-Europa, men kunne like gjerne være i Danmark eller et sted her på flatbygdene.

De som gjennom årene har lest Gert Nygårdshaug vil kjenne seg igjen. Han har ofte vært i nærkontakt med liknende emner, som maja-indiandernes kalendar og egypternes mystiske alfabet. Her går han imidlertid løpet fullt ut og legger ingen ting mellom. Hovedpersonen er en urmaker, sentral i vår moderne oppfatning av tid.

Det er blitt en frodig fortelling som skrives i form av en fabel. Bokas kan leses som et forsvarsskrift for miljøet vårt, hvor viktig det er å gå tilbake til korndyrking framfor å mette de allerede fra før rike og feite menneskene i den vestlige verden med ytterligere biffkjøtt. Eller den kan også lese som en politisk bredside mot ‘Den Mektige Allierte’, les USA. Eller det militære og firkantmenneskenes hersing med oss.

Her er det mye herlig, og du vil frydes. Les langsomt, da humrer du bedre.