Pedro Juan Gutiérrez: Den skitne Havanna-trilogien, (Trilogia sucia de la Habana) oversettelse: Hege Hammer, Gyldendal 2005 342 s.
Dette er en bok som både i form og innhold er svært sterk. Den skildrer bylivet i Havanna bokstavelig talt sett nedenfra. Her er det møkk og atter møkk, stinkende bosteder, skitne mennesker, rotter og dritt overalt. Historiene er korte og kan leses som episoder eller funderinger ut av forfatterens eget liv. Men de er også kommenterende, og av og til rabulistiske og nesten vanvittige. Noen ganger dukker han inn i gammel overtro og karibiske fobier.
Først og fremst er boka svært kvinnepolitisk ukorrekt. Rått ukorrekt. Forfatteren legger på haugevis av macho for å fortelle om hvordan han til stadighet med en bankende harding får de sjokoladebrune til å surkle og legge seg ned for ham. Verden består stort sett ikke av annet, om hvordan det fattige Havanna lever midt oppe i sin stinkende dritt, arbeidsløse, sultne men med livshåpet holdt oppe med sine gjentatte kopulative orgasmer i alle tenkelige situasjoner.
Gutierrez slo internasjonalt gjennom med denne boka da den kom i 1998. Han er også prisbelønt for flere av sine bøker. Tidsmessig er denne boka lagt til begynnelsen av 1990-tallet da Cuba opplevde krise på grunn av Sovjetunionens fall.
Dette er neppe noen turistreklame for det sosialistiske paradis. Det som er overraskende er at boka i det hele tatt kom ut og at forfatteren fortsatt bor på Cuba. Vi er bare overbevist om at hvis denne forfatteren hadde henlagt handlingen til en norsk storby – det er jo ikke så mange å velge blant – ville den umiddelbart vært stanset, som andre i nyere tid. Det norske styringssystemet har langt mer finurlige og effektive metoder enn diktaturet når det gjelder å holde unna tanker og meninger man ikke liker.
En Høybråthen/Solberg/Devold ville straks finne gjenkjennelige likheter med seg selv, familie eller noen de kjenner. Så hadde den boka vært ute av soga. Eller de hadde sagt det rett ut som det er, at dritt skal ikke utgis mellom to permer i en kristen kulturnasjon!
Vi andre leser gjerne slik litteratur, slik som vi kan oppleve Gengangerepå teatret eller ta fatt i Sandemoses forvridde verden. Forfatterens egne ord for å skrive slik litteratur er gjengitt over.
