Bo Brekke: Tron Øgrim – det revolusjonære fyrverkeri. Aschehoug forlag 2015 355 s.
Tron Øgrim (1947 – 2007) var en fascinerende person. Han ble på en måte det personifiserte symbolet på ungdomsopprøret i Norge, det som sprang ut av 1968-begivenhetene og var en betydelig kraft på 1970-tallet. Aldri før og sannsynligvis heller ikke i overskuelig framtiden, ble ungdommen så engasjert og aktiv. Først og fremst i opprøret mot foreldregenerasjonen og dens materielle verdier, men også for en bedre verden uten sult og krig.
Han var landets første kjente maoist, visjonæren som formulerte tankene om en bevegelse på venstresiden i tråd med den revolusjonær bølgen som skyllet over den vestlige verden etter 1968. En god del av det han var med å dra i gang lever i beste velgående den dag i dag, som forlaget Oktober og dagsavisen Klassekampen.
Han var visjonæren og tenkeren, og hadde ingen formelle verv eller viktig stilling i samfunnshierarkiet, noe han heller ikke gikk inn for. Som person var han sprudlende, morsom og fantasifull. Men også en som aldri ga seg i diskusjoner, som hadde en utrolig evne til å turnere poenger og komme med overarskende og friske formuleringer. For dette ble han av mange sterkt mislikt, faktisk hatet. Dette sitter dypt den dag i dag, noe som ikke er vanskelig å lese ut av enkelte kommentarer til denne boka. Han kunne bli kalt klovn og bajass av politiske motstandere
Han vokste opp på Trasop på Oslos østkant. Faren Otto Øgrim var den fantasifulle og lekne programlederen som hadde det utrolig populære programmet Fysikk på roterommet på TV i sin tid, et program vi unga på den tiden hadde stor fornøyelse av. Begge foreldrene hadde vært involvert i den illegale etteretningsorganisasjonen XU under krigen.
Han ga tidlig opp skolen og ville heller studere Karl Marx’ Kapitalen, noe han faktisk også gjorde. Etterhvert meislet tankene seg ut om å skape noe, få reist en organisasjon som kunne kjempe for mer rettferdighet i samfunnet og i verden. Det ble først SUF (m-l) hvor han var den toneangivende i daværende Bryn-Hellerud SUF. Det ble skisma med moderpartiet, daværende SF (nå SV) som ikke så med blide øyne på hva som vokste fram på Oslos østkant. De ville ikke ha noen kader-bevegelse organisert etter marxist-leninistiske prinsipper i sine egne rekker.
Derfra gikk turen til å bygge opp AKP (m-l) som ble offisielt stiftet i 1973 . Selv om han aldri hadde formelle lederverv var han likevel drivkraften, ideologen og visjonæren i det som skjedde.
Han ga opp AKP (m-l) på 1980-tallet for han hadde da innsett at mye av det han hadde stått for var feilslått og at partiet og m-l bevegelsen ikke hadde blitt det redskapet for folkets kamp han hadde ønsket. I stedet engasjerte han seg som foredragsholder, skrev bøker og hadde programmer på NRK. Han sto for en enkel livsstil, levde og oppførte seg nærmest på tvers av samfunnets normer og forsøkte å bruke et skriftspråk som var likt hans østkantdialekt. Han engasjerte seg sterkt på datafronten og var med på å bygge opp Wikipedia i Norge. Men hans grunnleggende holdning til det som skjedde i verden og i samfunnet forandret seg ikke.
Noe av det fascinerende ved hva han uttrykte var hvilke muligheter han så i dataverdenen og internett. Han gikk så langt til å omtale dette i marxistiske vendinger.
Forfatteren har fått tilgang på hva han etterlot seg av skrifter, det være seg fragmenter, dikt, stubber, fortellinger og annet. Dette er fascinerende og viser at Tron Øgrims verden var spennende og rik.
Boka gir ikke bare en grundig innføring i hans liv og hva han sto for. Den gir oss også en beskrivelse av hva som skjedde i Norge og i norsk politikk på 70-tallet, særlig etter den første avstemningen om EU i 1971.
Bo Brekke kunne i mange av disse årene følge med i det som skjedde fra sin stilling som journalist i Klassekampen og en stund som sentralstyremedlem i ungdomsbevegelsen Rød Ungdom. Man kunne selvsagt ettterlyse litt kritisk distanse til Tron Øgrim men jeg synes han ikke stikker ting under en stol og er våken og kritisk om mye av det som skjedde. Jeg likte særlig godt det han skriver om tiden etter AKP (m-l).
Dette er en bok om ungdomsopprøret i Norge i nyere tid og om den mest sentrale personen i denne bevegelsen.
