P.D. James: Det svarte tårnet, Oversatt av Bodil Engen, Aschehoug, 2007, 319 sider
P.D. James’ Adam Dalgliesh har i flere år vært med på å prege påsken for mange nordmenn, både i bokform og som serie på tv. Sist vi møtte ham var i fjor i boken Fyret. I år har Aschehoug valgt å oversette en av de tidligste bøkene om førstebetjenten. Det svarte tårnet kom opprinnelig ut i 1975 og har ikke tidligere vært utgitt i Norge.
11. september 1974 sender fader Badderley et brev til sin gamle venn førstebetjent Dalgliesh. Fader Baddeley jobber som kappelan på Toynton Grange, et avsidesliggende privathjem for unge funksjonshemmede. Presten forteller i brevet at han har et problem som han ønsker å diskutere med Dalgliesh i egenskap av hans yrke. Dalgliesh mottar brevet mens han selv er innlagt på sykehus etter å ha vært alvorlig syk. Han er fast bestemt på å oppgi sin profesjon, men overtaler lett seg selv til at han kan besøke sin gamle venn og høre hans historie mens han selv rekonvaleserer. Når han et par uker etter kommer til Toynton Grange finner han ut at Baddeley er død og har etterlatt ham bøkene sine. Under påskudd av å skulle sortere bøkene blir Dalgliesh boende noen dager i Badderleys tjenestebolig, mens han prøver å finne ut hva vennen vil spørre ham om. En lås er brutt opp, Badderley døde med stolaen på og en av pasientene døde få dager før. Dalgliesh klarer ikke riste av seg følelsen av at det ligger noe mistenkelig bak. Det er bare det at alle indisiene også kan ha helt naturlige forklaringer. Tåken ligger tykk over det engelske landskapet mens Dalgliesh går lange turer og gjør sine små undersøkelser. Han blir etter hvert kjent med den lille gruppen pasienter og ansatte på Toynton Grange og det er ikke alle som virker begeistret over hans nærvær.
Det svarte tårnet en stillferdig engelsk kriminalroman av den gamle, gode sorten. Den har godt driv, men spenningen når aldri de store høyder. Det isolerte miljøet som handlingen er lagt til gir grunnlaget for et lite og sært, men tettvevd persongalleri. Forfatteren lar oss bli godt kjent med flere av de involvert og hun lar ofte været sette stemningen. Det er ganske uvant å lese om en etterforskning som til en stor del baserer seg på kommunikasjon ved hjelp av brev, det legger en demper på tempoet i forhold til nyere bøker. Dette er P.D. James før hun nådde toppen, men Det svarte tårnet er en helt grei roman. Du risikerer imidlertid ikke nattesøvnen ved å sette i gang med den.
