Michael Collins: Det tapte livet, Oversatt av Ola Lars Andresen, N·W·DAMM&SØN, 2005, 303 sider
Politimannen Lawrence har ansvaret for sikkerheten i gatene under Halloweenfeiringen, alt går bra helt til han får en telefon etter han har kommet hjem om at en treåring har forsvunnet. Han må ut å lete, og det blir han og hunden Max som finner jenta påkjørt og død i en haug med løv. Bilsporene som er på åstedet stemmer overens med bilen til den lokale idrettshelten Kyle Johnson. For en by preget av nedleggelser representerer Kyle Johnson og muligheten for å vinne et seriegull et viktig lyspunkt. Lawrence blir ufrivillig trukket inn i en konspirasjon av borgermesteren og politimesteren for å dekke over at alle spor peker mot Kyle Johnson. Lawrence får beskjed om å utføre noen ufullstendige undersøkelser og dysse ting ned i sin rapport. Han gjør som han har fått beskjed om, men så begynner bevisene å peke i flere retninger. Lawrence får ikke bitene i puslespillet til å passe sammen, samvittigheten hans plager ham og han vet ikke hvem som er involvert og informert om konspirasjonen. Han føler seg fanget i sitt eget nett av løgner. Han er ubetenksom i hvem han deler sine mistanker med og snart er det noen som helst hadde sett ham død…
Det tapte livet er formet som Lawrence sin indre monolog avbrutt av de samtalene han er involvert i. Han raver rundt og handler og snakker uten å tenke seg om og han oppfører seg som en nyttig idiot. Lawrence er en person med store personlige problemer, han har ikke kommet seg etter en skilsmisse, han ligger så langt etter med barnebidragene at han ikke får treffe sønnen Eddy og han klarer ikke en gang ta vare på hunden Max. Han sover for lite og drikker litt for mye. Den indre monologen hans viser at han er mer opptatt av alle disse problemene enn å løse saken han er satt til å ikke løse. Den indre stemmen hans babler i vei, mens han gjør ting han ikke burde og lar være å gjøre det han burde, det hele blir frustrerende og kjedelig. Som krimbok skårer ikke denne boka høyt, men det er mulig den gir et godt bilde av småby-USA på 1980-tallet.
