Erlend Loe: Detektor – filmmanus, Cappelen forlag 2000, 166 s.
Ved lansering av filmen foreligger også Erlend Loes filmmanus som paperback på Cappelen. Det gjelder å gå nye veier. Dette har forlaget skjønt med en elektronisk satsing denne høsten som tar pusten fra ærverdige bransjefolk.
Dette er heller ingen dum ide. Det er ikke å forvente at film-manuset skal bli høstens bestselger, men filmen kan ha suksess og da vet man aldri.
Boka bør leses som den er: et utkast til manus og en skildring av personligheter og stoff som kan arbeides videre med. Det endelige resultat er sikkert ikke slik på filmen som i boka. Men her har man anledning til å gå ned i forfatterens egentlige intensjoner. Hvis avviket fra filmen blir for sprikende, har man jo en mulighet til å se hva det hele skulle dreie seg om.
Dette er Loe slik vi kjenner ham. Gutta som skal gjerne være litt mer naive og troskyldige enn de egentlig er. Den overbeskyttende mammaen som konstruerer en dramatisk heltehistorie i Maos Kina om den forsvundne pappaen. Damen som reddes ut av helten på siste side. Og gutta som leter i jorda med detektorer. Undres hva de finner?
Manuset er lett å lese gjennom. Det skjuler seg ingen tekniske hindre i å lese det som det er. Men treffer det helt? Engasjeres vi av historien?
Bare filmen kan egentlig gi svar.
