Helene Tursten: Glassdjevelen, Gyldendal 2003 375 s
En ung lærer blir funnet drept i en hytte utenfor Gøteborg. Noen timer etterpå blir begge foreldrene hans funnet døde, skutt mens de sov.
På veggen henger et krusifiks opp ned. På begge draps stedene har noen brukt ofrenes blod til å tegne på dataskjermen: et pentagram – symbolet for djevelens ansikt.
Politietterforsker Irene Huss og hennes kolleger finner snart ut at de avdøde – en prest og hans sønn, har forsøkt å finne spor etter noen satanister som hadde satt fyr på en kirke i nærheten.
Det eneste gjenlevende familiemedlemmet, Rebecka, ligger på psykiatrisk klinikk, og Irene Huss er overbevist om at hun sitter med løsningen på gåten.
Satanistsporene blir mer og mer utydelige og jakten på de skyldige fører oss både til London og skotske slott, innom motorsykkelbander, og kirkelige disputter.
Men løsningen er kanskje mer djevelsk og jævlig enn noen kunne ane?
Helene Tursten ( f. 1954 ) er oppvokst i Gøteborg.
Glassdjevelen er hennes fjerde kriminalroman. Bøkene hennes kommer i flere land, bl a i USA og Tyskland. Alle bøkene hennes er utgitt på Norsk.
Tursten skildrer grove forbrytelser, med et forteller talent av de sjeldne. Det er klassiske politiromaner, men av det slaget som er så spennende og godt skrevet at man har vanskeligheter med å legge de fra seg.
Hun kreerer intelligente intriger og overbevisende person og miljøbeskrivelser.
Tursten er etter undertegnedes mening Sveriges ukronete krimdronning, som beklageligvis har kommet litt ut i skyggen av Liza Marklund og dennes hemningsløse pressefrierier.
Men Tursten har nå fire ganger på rad vist at hun er en krimforfatter av internasjonalt format. Det er bare å bøye seg i støvet og løpe og kjøpe så man er klar til påske.
