Dobbelmord

Pål Gerhardt Olsen: Bakmennene, Gyldendal 2009, 416 s.

Dette er egentlig en merkelig bok. Pål Gerhard Olsen kan skrive, og han kan skrive godt. I lange perioder, særlig innledningsvis, er denne fortellingen virkelig spennende og oppfyller alle kriterier for en god krimbok. Språket flyter godt, handlingen er sannsynlig og vi kaster oss over sidene som vi skal i en skikkelig krimbok.

Men et stykke ut i boka er det likesom forfatteren mister grepet. Det virker som om han gaper over for mye. Intrigene blir for mange og forskjellige. Persongalleriet likeså. Språket finner nye veier. Det blir ikke lenger en fortelling. Mer føler vi at forfatteren blir en mystiker. Det er ikke helt før de siste sidene at vi oppfatter at forfatteren finner seg selv igjen og er tilbake på stien.

Dessverre falt det ikke heldig ut for oss at han forsøker å gjøre to historier til en, særlig ikke når du aner at den ene historien har sterke islett i seg av personlige opplevelser som det er om å gjøre for forfatteren å skrive seg vekk fra.

Men bevares, her er likefullt mange sider med spennende stoff. Men dessverre ingen toppbok til påsken.