Prokofiev: Aleksander Nevsky**, Suite Lieutenant Kije*, suite fra Kjærligheten til de tre appelsiner*, Drømmer – symfonisk dikt, Visions fugitives#, Stenblomsten – utdrag fra ballettmusikken§
Orchestre symphoniquer de Montreal*&** dir.: Charles Dutoit, Jard van Nes – mezzo**, Concertgebouw-orkesteret dir.: Vladimir Ashkenazy, Academy of St. Martin-in-the-Field# dir.: Neville Marriner, L’Orchestre de la Suisse Romande§ dir.: Silvio Varviso innspillinger 1965 – 1993 Decca 473 277-2
Dette er ikke plateselskapets offisielle jubileums-hyllest til en av det forrige århundrets store komponister. Snarere er det en gjenutgivelse av flere av hans sentrale verker. Sånn sett kan man hilse denne dobbelt-CD’en velkommen.
Men vi stusser likevel. For musikken til hans sene ballett Stenblomsten har på langt nær samme kraft som eksempelvis filmmusikken til Aleksander Nevsky. Det er da vi undres: hvorfor har ikke plateselskapet eksempelvis i stedet gitt oss et utdrag fra musikken til Ivan den grusomme? På en dobbeltutgave som denne ville den utmerket forsvare sin plass. Og mer: den ville være naturlig som avsluttende filmmusikk.
For det er kraften og intensiteten i musikk som dette vi savner i Stenblomsten. Den vil sikkert interesse de mer spesielle men i sammenlikning med hans øvrige produksjon er det annet som fanger interessen langt mer.
For la det være sagt, resten av denne dobbeltutgivelsen er høyverdig musikk av Prokofiev. Det er tatt fra de beste innspillingene Decca disponerer over helt fra 60-tallet.
Vi starter med kantaten Aleksander Nevsky som egentlig er et arrangert utdrag av musikken til Eisensteins film. Brakende musikk som inneholder beskrivelsen av det historisk kjente slaget på isen. Her kommer neppe Prokofiev høyere i det som er hans fremste side. Hans realistiske lydmalende musikk som har gjort en romantisk ballett som Romeo og Julie til slik suksess, får sin største utløsning i en scene som dette. Filmatisk tvers igjennom, noe langt annet enn det som ble laget i Hollywood på samme tid.
Men også i denne kantaten, det stille og melodiøse, her presentert med mezzosopranen Jard van Nes i scenen med slagmarken.
En fortsatt seiersgang gjennom populære orkestersuiter som Lieutnant Kijé ogKjærligheten til de tre appelsiner. Musikk vi har hørt ofte og gjerne hører mer av.
Visions fugitives slik de blir framført av strykerne i Academy of St. Martin-in-the-Field er også noe vi vil framheve. De opprinnelige klaverstykkene i arrangement av Barshai får her en intens og nærmest glødende framføring.
Det er med slik vellyd av orkesterverk fra Prokofiev at vi (nesten) godt kan tåle femti minutter med Stenblomsten helt på slutten. Men vi får trøste oss med at dette verket er knapt representert i katalogene fra før, så hvorfor ikke i et jubileumsår?
Men Prokofiev på sitt øvrige beste på to CD’er, det er en jubileumsutgave som gleder.
