Michael Baigent og Richard Leigh: Kampen om Dødehavsrullene.
Bazar forlag 2005 317 s.
Oppdagelsene av pergamentrullene ved nordenden av Dødehavet har holdt verden beskjeftiget helt siden de første ble funnet i 1947. Skulle innholdet i dem tilhøre en eksklusiv liten klikk vitenskapsmenn eller var dette oppdagelser som tilhørte hele menneskeheten?
Eller sagt på en annen måte: når det viste seg at disse to tusen år gamle skriftene inneholdt opplysninger som stilte selveste Bibelen i skyggen og endog måtte føre til at viktige deler av vår religionshistorie måtte revurderes, var dette brennbart stoff av stor rekkevidde. Rullene kunne også i verste konsekvens føre til en revurdering av gudommeligheten til personen Jesus.
Det ble ikke bedre at det var en gruppe katolske forskere som i nesten et kvart århundre satt på disse rullene og gjorde det de kunne for å holde dem unna offentligheten gjennom sin konsensus på hvordan rullene skulle forstås og tolkes. Sporene av denne gruppen førte rett til inkvisiasjonens etterfølgere i Pavestaten og nåværende pave.
Det er et hett tema som dras opp i beretningen om disse rullene. Men så er det også et brennbart stoff som omhandles. Hele tre religioner har mer eller mindre sin bakgrunn i de begivenheter som fant sted i området for to tusen år siden. I dag står det i brann – som det gjorde for to tusen år siden.
Dødehavsrullene ble funnet i huler ved ruinene av bosetningen Qumran. De ble studert og ‘tatt hånd om’ av katolske patere og forskere som la sitt beslag på dem. Først etter press måtte den israelske regjeringen i 1991 gjøre rullenes innhold fritt tilgjengelig gjennom fotografier. Fram til da hadde ‘århundrets skandale’ funnet sted gjennom hemmeligholdelsen av rullene, som offisielt ble begrunnet i forsking og forsiktighet med hensyn til spekulasjoner.
Det er mye som ennå ikke er fullt ut klarlagt i disse rullene. Vi kan sannsynligvis vente flere interessante historiske opplysninger i årene som kommer. Dessuten er ikke området rundt Qumran ennå skikkelig utgravet. Flere sensasjoner kan komme.
Forfatterne Michael Baigent og Richard Leigh har skrevet en rekke bøker hvor de stiller spørsmålstegn ved dogmene rundt kirkens opprinnelse. Med boka Hellig blod, hellig gral har de oppnådd å inspirere Dan Brown til å skrive sin Da Vinci-koden, så til de grader inspirert at de nå har saksøkt ham for plagiat.
Det er kirkens innblanding overfor ting som ikke passer deres oppfatning og ‘tekst’ som forfatterne her setter fokus på. I dette tilfellet dreier det seg om det nye testamentets framstilling av begivenhetene og i særlig grad apostelen Paulus. Var han en romersk spion og sto han i en åpenbar motsetning til den første kristne menigheten som ble ledet av Jakob, den kjødelige broren til Jesus? Vil det i så fall bety at vår kirkes opprinnelse kan føres tilbake til en kristen kjetter og romersk provokatør?
I særlig grad er det den katolske kirken som i denne boken får unngjelde. Gjennom historien vet vi at dette ikke er nytt, men at det foregår helt opp til vår tid og i et slikt omfang som med Dødehavsrullene, vil kanskje åpne øynene for mange. Uansett setter boken søkelyset på det livsfarlige som ligger i religiøs fundamentalisme og religiøse dogmer. Boken viser at den vestlige formen for rettroendehet på ingen måte er bedre enn andre former.
Dogmer som legger seg på tvers av vitenskapen og historisk kunnskap er ikke noe nytt. Apedebatten pågår eksempelvis ennå i USA, her er Darwins lære enkelte steder fremdeles forbudt. Men historien om Dødehavsrullene er langt mer graverende. Her kan man se hvordan den katolske kirke (indirekte) nekter å godta det som står i disse to tusen år gamle rullene, nettopp fordi teksten ikke passer kirkens oppfatning. Med andre ord, kartet stemmer ikke med terrenget. Hva gjør man da? Forsøker (desperat) å endre terrenget.
Svakheten ved denne boka er at den ble skrevet og utgitt i 1991, rett før Dødehavsrullene ble offentliggjort. Derfor savnes så avgjort mer av det stoffet som forfatterne bare har fått plassert i to viktige etterord. Men vi kan være sikre på at det kommer flere instruktive bøker om disse rullene og deres betydning i årene som kommer.
Men inntil videre er dette en grufull dokumentasjon av kunnskapsløsheten og religiøs dogmatisme i vår vestige verden.
