Lars Halskovs bok om Scandinavian Star-mordbrannen er kanskje den mest omfattende og grundige som er skrevet om denne ulykken. Han går gjennom stoffet på en behersket og saklig måte og selv om jeg får nok ut av dette ved lesingen til å ta standpunkt er han påpasselig med ikke å stille noen personer eller instanser til veggs. Boka hans gir derfor ikke noe enstydig svar på hva som skjedde eller hvor skyldsspørsmålet ligger.
Derfor er det jeg som leser som kan trekke konklusjonene, og de får jeg ganske tidlig. For i denne saken er det mange som deler et tungt ansvar.
Da Scandinavian Star tok fyr i sjøen på vei til Danmark i april 1990 utviklet det seg raskt til en katastrofe, og hele 159 omkom.
Det var ikke vanskelig for presse og offentlighet til å få avsky for skipets eiere og reder. Deres finansakrobatikk, i hvert fall den delen som umiddelbart ble gravd fram, viser oss noen personer og et miljø som ikke alltid var så nøye med alltid å holde seg til lovens bokstav. Eller sagt rettere ut: gjennom å kjøre slalåm mellom alt som fantes av regler og forordninger satt de tilbake med kjempegevinster.
Desto merkeligere er det et norske og danske myndigheter lot dette passere uten å løfte en finger.
Vi skal huske på at på denne tiden hersket en slags religiøs overbevisning om at MARKEDET bestemte alt. Dette var under glanstiden til Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA. Derfor kunne svindlere som i dette tilfelle komme seg lett unna. En ting er å rette pekefingeren mot dette miljøet, hvor også kretser i USA er sterkt toneangivende. Mye av skyldspørsmålet må ligge her, og det er et åpent spørsmål om brannen, eller rettere de fire brannene, var bevisst påtente med tanke på forsikringssvindel.
Men et vel så stort ansvar må ansvarlige myndigheter i Norge og Danmark bære. De kunne i realteten ha stanset båten fra å legge ut, eller, sagt rett ut: de var forpliktet til det i følge sine egne regler for sjøfart. Hvorfor båten ikke ble hindret i å legge ut fra kaia i Oslo er derfor et åpent spørsmål.
Men om business-skurker, politikere og myndigheter må ta sitt, er det likevel en instans som særlig i etterkant har vist seg å svikte grovt: politiet i de to land, Danmark og Norge. Her legger forfatteren fram en rekke saker som er ytterst hårreisende i så måte. Tjenestesvikt er ikke det rette ordet. Det er langt grovere enn som så.
Derfor er det et lite lystegn her at politimester Sjøvold i Oslo for ikke så lenge siden satte sin egen etterforskingsgruppe til side og ville belyse saken dels pånytt.
Derfor er det ennå håp om å finne svarene på denne gåten.
Lars Halskov: Brannen. Gåten Scandinavian Star, Gyldendal Norsk Forlag 2015, 358 s.
