Herman Willis: Kiliasme, 253 s. Aschehoug forlag
Kiliasme: gresk for troen på at tusenårsriket kommer. Knyttet til endetiden og tro på verdens undergang. Kristi tilbakekomst og apokalypse.
En ung, ikke helt vellykket poet blir stoppet på gaten av en kvinne som sier hun blir forfulgt. Han overhører henne og går på kafe for å finne ut hvordan han skal forklare samboeren sin hvorfor han ikke tilbragte natten hjemme hos henne. På kafeen blir han oppsøkt av en mann, kalt Rosier, som tilbyr han mye penger for å bli med på et prosjekt (!)
Det er store penger og prosjektet vil ikke avsløres før vår unge venn eventuelt sier ja, nærmere bestemt hvis han kommer til en bestemt restaurant til et bestemt tidspunkt.
Senere møter poeten damen som advarte ham tidligere på dagen. Hun påstår at hun er religionshistoriker engasjert av et advokat firma i London for å holde øye med mannen som oppsøkte vår poet. Henger dere med?
Ok, etter ca 40 sider med religionshistorie angående dommedag og tiden for denne konkluderer hun med at Rosier hadde med sekten Soltempelridderene og (masse) mordene og gjøre. Og at Rosiers svindel denne gang går ut på å få folk til å betale for å få oppholde seg på et trygt sted når verden går under…
Vår unge poet ender okke som med å jobbe for Rosier. Han møter mange forskjellige folk med forskjellige og bastante oppfatninger av ting og tang. Og han begynner til slutt og tvile på sine egne oppfatninger og jeg som leser begynner og tvile på hva som egentlig skjer.
Boka er til tider spennende og er forsåvidt ganske lærerik, men jeg syns nok det blir litt diffust. Men Willis er en kul forfatter!