Verdi: Don Carlos (Modenaversjonen 1886)
Galina Gorchakova, Richard Margison, Dmitri Hvorostovsky, Roberto Scandiuzzi, Olga Borodina, Elizabeth Norberg-Schulz
The Royal Opera House dir.: Bernard Haitink (1996) Philips 454 463-2 (3 CD’er)
Dette opptaket av Verdis opera Don Carlos bygger på Royal Opera House’s (Covent Garden) ambisiøse Verdi-prosjekt med å presentere samtlige av Verdis operaer i samtlige versjoner før år 2000. De er alt langt på vei, men truende skyer i horisonten – som operahusets katastrofale økonomi og utskjelte ledelse – har gitt forvarsler om at prosjektet kan ha lang vei fram.
Denne Don Carlos-versjonen er identisk med den italienske sisteutgaven, femteaktsversjonen fra 1886. Denne produksjonen ble framført sommeren 1986 konsertant i Albert Hall. Rollebesetningen på innspillingen er identisk med denne produksjonen.
Det eksisterer også et opptak med krefter som Karita Mattilla, Roberto Alagna og Jose van Dam, framført på amme tid både i Covent Garden og på Châtelet i Paris hvor det eksisterer et ypperlig video-opptak fra. Denne produksjonen ble også framført konsertant av The Royal Opera House tidligere sommeren 1986.
Så er spørsmålet: hva man skal velge? Ønsker man CD-utgaven komplett med alle fem akter, er denne innspillingen ikke til å komme forbi. Men dessverre kommer de ulykksalelige omstendigheter som The Royal Opera House har rotet seg inn i, inn i denne vurderingen.
For det er ikke til å skjule at Bernard Haitink ikke makter å hisse musikerne sine til nok energi. Avleveringene blir enkelte steder for slappe, en har følelsen av å høre et profesjonelt operaorkester som spiller for lønna si innen arbeidstidens lengde – og dett var dett.
Slikt smitter også over på solistene, og vi finner ikke bare merkbar mangel på samklang mellom de tre russiske sangerne som ivaretar tre av de fem hovedrollene, men også mellom hovedpersonene. Dette på tross av at vi skulle ha solister av fremste merke som skulle ha fått anledning til å synge seg inn på scenen i London. Forklaringen kan selvfølgelig være at opptaket ble gjort tidligere i juli, det var først 20.7. at denne produksjonen så sin konsertante framføring i Albert Hall.
Noen steder gnistrer det imidlertid til, og annenaktens avslutning er en musikalsk og sanglig nytelse. Jeg har også mye godt å si om fjerdeaktens lange åpningsmonolog der hvor kong Filip er grublende og mistrøstig deprimert. I det hele tatt hadde jeg på følelsen av at kvaliteten steg merkbart etterhvert som dramaet utvikler seg.
Jeg mener ikke det er en dårlig innspilling som Philips har gjort. Det er mye å glede seg over i dette opptaket. Men sammenlikner vi med den sanglige samforstanden mellom Roberto Alagna og Karita Mattila– hun fikk Opera Now’s pris for beste sanglige innsats i 1996 for nettopp denne rollen på Covent Garden – faller dessverre Margison og Gorchakova igjennom. Særlig sistnevnte er en skuffelse, og vi kan trygt slå fast at den dramatisk betonte rollen som Elisabetta definitivt ikke er det sterkeste innen hennes nåværende repertoar.
Heller ikke Olga Borodina låter som hun riktig skulle, eller kan, og det vi særlig har å glede oss over på solistsiden er Dmitri Hvorostovsky som markien av Posa og Robert Scandiuzzi som kong Filipp II. I rollen som Elizabettas pasje smetter Elizabeth Norberg-Schulz inn med glimtvise annonseringer.
Denne versjonen av Don Carlos er noe ujevn. Men for de som ennå sitter med vellyd i ørene av denne Verdis kanskje vakreste – og mest dramatiske – opera etter Den Norske Opera overbevisene konsertante framføring i november, er det slettes ikke noe dårlig valg.
Selv om vi som sagt skulle ønske litt mer glød enkelte steder.
