Helene Tursten: Ilddansen, 
Gyldendal 2006 282 s.
Elleve år gamle Sophie er mistenkt for å ha satt fyr på sitt eget hjem, og dermed ha drept sin stefar. Sophie nekter å forklare seg til politiet, og saken blir henlagt som en ulykke.
Femten år senere forsvinner Sophie sporløst. Etter flere uker blir hun funnet død etter en mordbrann. Ting tyder på at hun er holdt til fange og mishandlet, i tillegg til å ha blitt neddopet før den påsatte brannen tok livet hennes.
Kan dette mordet ha sammenheng med brannen for 15 år siden?
Drapsetterforsker Irene Huss blir satt på saken, og Irene var også innblandet da Sophie som elleveåring ble avhørt. Irene som nå er en klokere og mer erfaren etterforsker enn den gang, må nå prøve å sette sammen de brente bitene i Sohies liv.
Helene Tursten ( f. 1954) er oppvokst i Gøteborg.
Dette er den sjette boken hennes hvor politietterforsker Irene Huss spiller hovedrollen, og hun har klart å skape en harmonisk politihelt i Irene. Hun er lykkelig gift og mor til to tenåringstvillinger.
Gjennom tvillingene og Huss` politikolleger klarer Tursten å berøre aktuelle temaer i dagens samfunn, som for eksempel homofili, seksuell trakassering på jobben, personer med psykiske lidelser som skal integreres i samfunnet av økonomiske årsaker så vel som dyrevern-aktivisme.
I årets roman sveiper hun innom gjengkriminalitet, pyromani, eksentriske kunst- og dansemiljøer og pedofiliringer på nettet. Tursten skaper intriger som er svært troverdige, det samme er karakterene. Samtidig skriver hun så drivende godt at det er vanskelig å legge fra seg boka når man først har begynt.
Undertegnede har tidligere utropt henne til Sveriges ukronede krimdronnig – en uttalelse jeg fortsatt står ved.
Anbefaler alle som er glad i god krim, til å lese både denne og de fem tidligere romanene.
(alle anmeldt i Kulturspeilet tidligere)
