Prokofiev: Skyntisk suite op. 20, Alexander Nevsky op. 78
Kirov-orkesteret og kor (Mariinskij-teatret), Olga Borodina – mezzo, dir.: Valery Gergiev (konsertopptak mai 2002), Philips 475 600-02
Dette er Prokofiev med nerve. Det er tydelig å merke at Gergiev og hans orkester fra Mariinskij-teatret har Prokofievs dramatikk i blodet, de har jo også de siste årene gitt ut omtrent alle hans operaer på CD.
Dette kunne være en helt alminnelig innspilling å dømme etter Skyntisk suite, bare kanskje litt råere i kanten og en tanke mer upolert. Opptaket er fra en konsert i Moskva og eier fordelen av det nærvær og den intensitet som et levende opptak gir. Men der innspillingen tar nakketak på deg og sender kalde grøss nedover ryggen på en er når det tetner seg til i musikken til Alexander Nevskyog vi er inne i slaget på på isen på Neva der svenskene ble slått i 1240.
Det er med musikk og innspillinger som dette at man skjønner magien til Gergiev og hans ensemble. Ikke for vakkert og ikke for elegant i instrumentalutførelsen, men du verden hvilken dramatisk nerve og klo!
For det er med den dramatiske effekten av filmmusikk at Prokofiev kanskje er på sitt fremste. Musikken ble laget til filmen av samme navn av Eisenstein rett før siste verdenskrig. Den ble siden omarrangert til en kantate og det er denne versjonen vi hører her.
Man kan kanskje si noe om den dype mezzo-sopranen Olga Borodina, men det velger vi ikke å gjøre her. For det er orkester og kor som drar denne innspillingen. Og høydepunktet er som sagt slaget på isen. Her svinger det bokstavelig talt i hvert eneste sverdhugg.
Det er i år at verden minnes Prokofiev på femtiårsdagen for hans død (som ironisk nok skjedde samme dag og time som Stalin). Det foreligger flere utgivelser i forbindelse med jubileet men når det gjelder film-musikken vil denne stå høyest.
