Jørn Lier Horst: Vinterstengt, Gyldendal 2011, 328 s.
Krim-bøkerne til Jørn Lier Horst har den umiddelbare styrken at de er ekte. I den forstand at når han skildrer nitidig og slitsomt etterforskingsarbeid fra politiets side, skriver han om seg selv og sitt eget yrke. Han er nemlig politimann og har flere ganger vært i media pga. de sakene han arbeider med.
Denne atmosfæren av virkelighet har slått imot oss fra de første bøkene han har skrevet. I tillegg makter han å skrive godt og kle sin bakgrunn fra virkeligheten med personer av kjøtt og blod, personer du tror på. Dessuten er intrigene ikke så veldig langt unna den faktiske virkeligheten, saker som har bakgrunn i ting som har skjedd.
I årets bok er det NOKAS-ranet i Stavanger som har gitt inspirasjon til en avsluttende historie, som egentlig er en sidehistorie men som er lagt på for å gi krimfortellingens kabal mulighet til å gå opp.
Det er også en annen ting som slår oss med årets bok: Jørn Lier Horst har urtviklet seg som forfatter i betydlig grad. Denne gang er personene mer troverdige enn vi noengang har opplevd dem og deler av handlingen er gitt en dramaturgisk nerve og dimensjon som mange forfattere kunne ha misundt ham. Mange faller dessverre for dristelsen i krim-fortellinger å gi en lykkelig slutt hvor man ender i et lykksalelig favntak. Ikke med Jørn Lier Horst, han gir noen av personene en dybde med å skildre det motsatte på tross av at handlingen ender godt.
Dette grepet likte vi.
Krimfortellingen er sammensatt. Her er minst tre gjenger på gang, pluss enkeltstående privatpersoner som opptrer i denne mølja av sammentreff når narkotikaleveranser fra Danmark støter sammen med en gjeng hyttetyver fra Litauen på raid mot høstforlagte hytter i Vestfold. En tredje gjeng er voldelige Tveita-gjengliknende bakmenn fra Oslo, som har bakgrunn i blant annet i å vaske penger i restaurantbransjen.
Effektivt, virkelighetsnært og med en nerve som treffer. Joda dette er en av årets bøker!
