Mahler: Symfoni nr. 5, Simon Bolivar Youth Orchestra of Venezuela dir.: Gustavo Dudamel, Deutsche Grammophon 2007 – 477 6545, opptak i Caracas februar 2006
Det er likeså godt å vende seg til nye navn med en gang. Gustavo Dudamel er en av de som vi garantert får høre mye fra i årene som kommer. Mannen er i dag ikke en gang tredve men han er allerede ansatt som ny sjefsdirigent for Sveriges nasjonalorkester, Gøteborg-symfonikerne. Og når Esa-Pekka Salonen slutter i Los Angeles om et par år er det Dudamel som skal overta der.
I disse dager feier han Europa rundt med sitt Simon Bolivar Youth Orchestra of Venezuela. Det var her han la grunnen for sin karriere, han har vært knyttet til orkesteret fra tidlig av, og vært deres sjefsdirigent siden han var 17. Det er et uttrykk for hva som foregår i dette landet nå. Over en kvart million unge er med i sistema-prosjektet, barn og unge skal vekkes til bevissthet ved å gi solid musikalsk trening fra de omtrent kan gå. Tross vanskeligheter og at alt ikke er som det skal være til alle tider satses det bevisst på ungdommen og kultur. Dette orkesteret er et uttrykk for dette.
I Europa er de tatt imot med åpne armer. De representerer en kultur som er vidt forskjellig fra det som er gjengs i Europa og Nord-Amerika. Dette forklarer mye av deres suksess. Men en annen opplagt grunn er at de kan spille. Det er ikke hvilket som helst orkester gitt å gyve løs på Mahlers femte og få stående nedslag. Sjarmerende, varmt og friskt leverer de Mahlers femte som om dette – pyttsann! – er en hverdagslig jobb.
Tross sjarmen ved spillet deres lar det seg likevel ikke skjule at de er et ungdomsorkester. Men hvilket ungdomsorkester! Det lyder nesten som, et eventyr, bare det å se bilder av denne ungdommen under øvelser er fascinerende. Brune og svarte med skyggeluer vi helst forbinder med ghetto-ungdom, en strikruset afrofrisyre dukker opp fra messingen, blikket fra en svært ung donna følger deg. Dette er spennende!
