Det er ikke bare kjærlighet, sorg og omtanke Peter Wohlleben tar for seg med denne boka. Han går gjennom hele registeret i følelsesverdenen og ender opp med det evige spørsmålet: har dyrene sjel?
Det avgjort positive ved hans framstilling er at han skriver lekende lett og forståelig. Han befrir seg fra høyakademiske vendinger og bedreviterskhet. Eksemplene han tar fram er enkle og forståelige – og også til en stor grad gjenkjennelige.
Peter Wohlleben: Dyrenes indre liv. Kjærlighet – sorg – omtanke. Cappelen Damm 2017, 241 s.
Vi har som de fleste andre gjort tilsvarende erfaringer som Peter Wohlleben. Alle som har erfaring med hundehold vil eksempelvis finne paralleller, at det går an å formidle tanker og følelser til hunden, at den svarer på sitt vis og at vi så avgjort får inntrykk av at den har en følelsesverden. Vi er av dem som har opplevd at bikkja som hvalp sto opp mot senga om morgenen, vekket oss og forsøkte på sitt vis å snakke med oss med rare lyder i halsen. At den etterhvert ga opp er jo et tegn i seg selv at den tenker og reflekterer, at den fant ut å snakke som oss mennesker, det kunne den ikke.
Men avgjort følelse av skam viste tispa den gangen hun spiste opp alle pepperkakene på bordet. Da viste hun med all tydelighet at hun hadde gjort noe hun ikke skulle. Ørene ble lagt flate, blikket unnvikende og nakken bøyd.
Peter Wohlleben går gjennom eksempel på eksempel av ting han selv har opplevd på sin skogbruksgård eller lest om. Ikke bare nære husdyr, men også andre pattedyr, insekter og fugler taes med i hans beskrivelse.
I fjor kom han med boka om trærnes hemmelige liv på norsk. Det er blitt en braksuksess og intet tyder på at denne boka ikke vil oppnå det samme.
Vi trenger så avgjort kunnskap som dette! Ikke minst med tanke på respekt og forståelse, jfr. ulvedebatten her hjemme.
Interessant! Fascinerende! Tankevekkende!
