Edwina Z

Torill Hvalsengen: Edwina Z,162 s. Cappelen 2000

I sin første bok lager Torill Hvalsengen en burlesk, surrealistisk og småhumoristisk historie om en kvinne som sykmelder seg og i sin valiumpåvirkete tilstand ser samfunnet og menneskene rundt seg med skeivt blikk og mye svart humor. Det er ingen egentlig historie med begynnelse og slutt vi presenteres for men en tekst som inneholder poesi-bilder flettet med øyeblikksobservasjoner og en slags ytre ramme. 

Bare hør på åpninga: “Det er mandag, jeg sitter i en metallboks, dypt nede i jorda. Hjertet bjeffer som en skadd hund mens vi raser gjennom mørket.” Det er en reise med t-banen hun beskriver – og det er treffende sagt.

På sin ferd møter hun frustrerte naboer, fete katter, narko-venner inkludert en slags torpedo-liknende skikkelse på stadig flukt. Hvordan det ender? Jeg-personen blir en ‘blyrotte’ i sin rus og ‘kroppen … flyter, over.’ Kanskje ikke bare lystig lesning hele veien, men bildebruken er sterk, rå og morsom og språket er fascinerende.