Ekkel propaganda

Plan- og bygningsetaten har laget en propaganda-film om alle de herlighetene vi har i vente i Bjørvika hvis de får det slik som de ønsker. Filmen gir en ekkel smak i munnen. Den forskjønner og omgår sentrale punkter. Til akkompagnement av myk musikk, vakre unge mennesker i solnedgangen og anlagt badestrand midt i byen får vi en presentasjon som imidlertid ikke helt makter å dekke til noen av styggeste flekkene. Det verste er at den gir dårlig eller ingen reell informasjon og til dels usann versjon av forholdene.

Filmen åpner med en flott utsikt fra Ekebergrestauranten over Oslo by og Bjørvika i dag. Der troner midt i bildet den praktfulle hvite Bjørvika-operaen som offisielt av EU i fjor ble kåret som Europas vakreste nye bygg. Men på den innlagte korte filmsekvensen til den tenkte framtiden (2020) ser vi ikke lenger operaen. Den er skjult bak noe vindskeivt stygt, Lambda-bygget.

Det er ikke mange sekunder bildet dveler ved denne ‘framtiden’. I stedet taes vi med på en vidløftig tur i den planlagte gondolbanen. Underveis i filmen makter man imidlertid ikke å radere helt vekk de skjemmende høyhusene i Barcode og det er ikke til å unngå at i det framtidsbildet som presenteres av Bjørvika er det overvettes mye høyhus og bare såvidt glimt av blå fjord mellom alle hushjørnene.

Vakre, unge mennesker på toppen av høyhusene får fjordutsikt i solnedgangen, får vi se. Men hva med alle dem på Grønland som er dømt til evig skygge?

Bjørvika-utbyggerne og den prestisjetyngete politiske ledelsen i Oslo er tydeligvis halvdesperate om dagen slik de turer fram. De siste dagene har de også sluppet løs Lambda-arkitekten Herreros, mannen bak Munch-museet, ut i fri dressur for presse og offentlighet. Han bekrefter ikke annet enn det vi vet fra før, at selvbildet hos enkelte kunstnere og kreative personer er usedvanlig stort, så stort at det av og til helt skygger for virkeligheten. Oslo-folk forstår ikke visjonene hans, klager han, og trekker i samme åndedrag inn Edvard Munch som heller ikke ble ‘forstått’ av sin samtid. 

Det er forstemmende å høre slikt og bedre blir det ikke når han endog hevder at Lambda slettes ikke er så høyt, Barcode er høyere! Vi skal påtvinges dette bygget, for vi vil helt opplagt elske det! Men at byens befolkning ikke vil ha en kopi av et hotell på Kanariøyene, når det skal reises en katedral over verkene til vår fremste kunstner, er han åpenbart ikke i stand til å fatte. Med ‘litt informasjon‘ vil folk se ‘hvordan det føyer seg inn i sammenhengen med resten av Oslo by’, sier han (i følge Dagsavisen). Det er ikke hans problem at selvbildet løper løpsk, det blir den politiske ledelsen i Oslo Kommunes problem når de bruker ham uhemmet i et slikt propagandafelttog.

Vi for vår del kan ikke annet enn å tenke på Munchs skrekkvisjoner slik han så de i Bjørvika for litt over hundre år og nedfelte dem i et av den nyere tidens mesterverk, Skrik.

Eli Riesentahl er død for mange år siden, men hun hadde sikkert plukket opp noen gode effekter fra denne filmen.Den villedende filmen fra kommunen og det å la en noe oppskjørtet arkitekt med løpsk selvbilde fronte propagandaen gir rett og slett en ekkel smak i munnen. Det er på grensen av det vettløse når en offentlig etat står bak noe slikt!